Posts Tagged ‘sunniva vetland’

Appell holdt under FIVHs »Forlatt Mat» 21.04

Lørdag 21.04 hadde Fremtiden i Våre Hender Bergen ett arrangement hvor de fredagen før samlet inn datomat fra ett knippe butikker og tilberedte denne sammen med fantastiske økobonde og kokk Erik Halvorsen. Denne maten ble delt ut på Torvalmenningen, og der var jeg invitert til å holde appell. Så det gjorde jeg. Her er den.

Det har blitt sagt flere ganger i dag at mellom 300 og 500 000 tonn spiselig mat blir kastet årlig i Norge. Dette tilsvarer 50-70kg per pers hvert år.

ForMat-prosjekteter en satsning fra NHO som ønsker å få ned mengden matavfall med 25% innen 2015. De får støtte fra myndighetene, som heller ønsker å støtte dette prosjektet enn å få inn noe nytt apparat for å regulere kastingen av mat fra næringslivet. De sier at vi ikke kan lage noe nytt system, men må bruke de gamle som er, og heller bruke penger på å bevisstgjøre forbrukeren.

Forskning har vist at vi kaster hver tredje bærepose med mat vi tar med hjem, og at unge er verre enn de eldre. ForMat-prosjektet prøver å lære oss å skille mellom best-før og siste-forbruksdag stemplingen. »Best før» betyr at produsenten ikke kan garantere for en vares optimale kvalitet etter den datoen, »siste forbruksdag» betyr at produsenten ikke anbefaler konsum etter denne datoen.

Det står ingen legitim forskning bak hverken av datoene. Begge er satt av produsenten og produsenten alene. Jeg har selv i flere år nå levd nesten utelukket på mat som har »gått ut» på dato, uten å noen gang har bli syk. Jeg har hørt fra en slakter at oksekjøtt holder opp til to måneder etter utløpsdato, siden det ikke er fett som harskner på det. Dessuten merker man det om en vare har gått ut. Man kan bruke sansene sine og lukte det. Sannheten er at det ikke er noen annen sikkerhet bak datostempling enn at den helt sikkert holder til datoen har gått ut, og det er det eneste produsenten trenger å tenke på for å ha sikkerhet fra klager.

Vi blitt fortalt gang på gang at vi kan spise maten som har gått over »best-før» datoen. Og det kan vi, men går vi i butikken og finner en vare som er over utløpsdato har den »gått ut på dato» og butikkmedarbeidern sier nesten alltid at de ikke har lov til å selge den. Dette blir strengere, og Rimi har vedtatt at de ikke har lov til det overhode, samtidig som ForMat-prosjektet påstår at de ikke kaster mye mer enn 2%.

Vi lever i ett samfunn hvor vi definerer frihet som kjøpefrihet, er ikke dette da en frihetsberøvelse? En venn av meg var på en butikk hvor han fant to kasser økologisk kjøttdeig som hadde gått ut på dato dagen før. Den fikk han ikke lov til å kjøpe, enda han selv mente det var trygt og tilbød full pris. Har vi da frihet til å redusere matavfallet i større grad enn utenfor vårt eget kjøpeskap?

Man kan legge press på og be butikken selge matvaren for halv pris etter utgått dato. Mange, spesielt de mindre kontrollerte velger å gjøre dettte. Men om en butikk får retur på varen som går ut på dato er det uinteressant å gjøre dette og de tjener mer på å kaste.

Og å hente denne maten opp igjen, det er i ett juridisk grenseland. Butikksjefen for Safari uttalte Bergens Tidene i år at han vurderte denne datomaten som »farlig avfall» og valgte å låse containere om han fant at noen hentet mat fra den, for deres eget beste. Sjefen for Bunnpris har på TV sagt at han syns det er greit at folk tar mat fra containere, men er redd for at noen skal bli syke fra maten de finner og klager.

Sannheten er at de begge står disponert ikke bare til å få svekket sitt rykte som sympatiske om det blir avdekket hvor store mengder spiselig mat de kaster, og de frykter både å miste kunder siden de ser på enhver som en potensiell kunde og henter du heller fra containeren det du kunne kjøpt i butikken taper de penger. Eneste logiske bristen der er at de glemmer at ikke alle de som finner mat i containere nødvendigvis hadde hatt råd til den ellers.

Så butikkene investerer heller i overvåkingskameraer og låser for å bekjempe de som henter opp maten fra containere. Enda det ikke har vært noen undersøkelse i hvem som faktisk gjør dette. Hadde de gjort det hadde de oppdaget at det gjerne unge studenter, som strengt tatt lever under vedtatte fattigdoms-grensa i Norge som er på 80 000NOK i året. Jeg har personlig til all tid delt maten jeg har funnet med småbarnsfamilier som ikke alltid har hatt råd til den maten de har lyst på.

Bortsett fra i dag. I dag spiller butikkene på lag med folket og har donert store mengder mat til dette arrangementet hvor vi minnes den forlatte maten. Det må dessverre også nevnes at mange nektet å samarbeide, og at dette kun er avfall fra en dag.

Det vi i Vesten kaster er nok til å mette hele jordas sultende befolkning på 1 milliard mennesker TRE ganger. Det sier seg jo dermed selv at det er en overproduksjon.

I tillegg kastes rundt halvparten av maten som blir produsert før den når butikkhyllene, fordi de blir klassifisert som »annensort» av EU som vi strengt tatt ikke engang er medlem av.

Når ikke grønnsakene opp til visse kostmetiske krav, kastet de rett og slett på stedet, enda det er blitt brukt like mye tid og ressurser på å produsere disse flerarmende gulerøttene, tomatene med feil rødnyanse og de bøyde agurkene.

Flere bønder har uttalt at, om folk bare visste hvordan maten deres hadde blitt produsert, da hadde de ikke hatt disse kravene om polert, nesten fabrikkert utseende.

De hadde visst hvordan mat faktisk så ut, og smakte ikke minst!

Om du føler du ikke har tid til å dyrke er det fullt mulig å kjøpe lokal og økologisk mat i Bergen. Det er bondens marked månedlig, neste gang om en uke og Erik Halvorsen som har en økologisk gård på Lygra selger grønnsakene sine hos Hanne på Høyden, dessuten er det flere butikker som selger økologisk og lokal mat.

Du vil ved første øyekast kanskje si at denne maten er dyr.

Men i Norge bruker vi ikke mer enn 11% av inntekten vår på mat. Vi har fått det for oss at man skal være billig. Men om du bruker mer penger tar du kanskje også bedre vare på maten din.

Jeg vil avslutte i dag med en oppfordring utenom det åpenbare »prøv å sjekk en container og få perspektiv på mengdene mat som blir kastet»; prøv nå i år 2012 å dyrke litt av maten din selv.

Det er fullt mulig å dyrke noen urter og grønnsaker i vinduskarmen om du ikke har en hage eller en terasse i disposisjon. Og vil du ha større områder og ikke råd til kolonihage, hva stopper deg i å sette poteter i ett offentlig blomsterbed? Jeg kan love deg det vil bli en mye mer spennende hverdag, og om du ser hvor mye tid og energi som skal til for å produsere mat tenker du deg kanskje om to ganger før du kaster hver tredje bærepose du tar med hjem fra butikken.

Bilde lånt fra Fremtiden i Våre Hender.

Preken holdt i Lillesand Kirke 25.sept.

Siden jeg er best ble jeg 25 september invitert til Lillesand Kirke da de hadde sin temagudstjeneste med fokus på forvaltning av skaperverket og sløseri.

Her er min preken;

Jeg er invitert her i dag for å snakke om forvaltning av skaperverket, verdier og dagens overflodssamfunn.

 Få av dere kjenner meg, men jeg satt tidligere i år kasting av mat pådagsorden da jeg stod fram i fædrelandsvennen med at jeg som en protest mot overfloden, nesten utelukket lever av ting jeg finner i containere.

Siden jeg vil snakke om overflod og over konsum vil jeg åpne med lignelsen om bonden som samlet for mye.

 Det står skrevet i Lukas 16:16-20

16 Så fortalte han dem en lignelse: «Det var en rik mann som hadde fått god avling av jorden, 17 og han tenkte med seg selv: «Hva skal jeg gjøre? Jeg har ikke plass til avlingen min. 18 Jo, dette vil jeg gjøre: Jeg river ned låvene og bygger dem større, og der samler jeg kornet og alt jeg ellers eier. 19 Så skal jeg si til meg selv: Nå har du mye godt liggende, nok for mange år. Slå deg til ro, min sjel, spis, drikk og vær glad!» 20 Men Gud sa til ham: «Uforstandige menneske! I natt kreves din sjel tilbake. Hvem skal så ha det du har samlet?»

Her uttrykker Gud misnøye over denne bonden som var grådig og ville eie mer enn han strengt tatt behøvde for å klare seg. Men det er jo akkurat det vi i Vesten gjør den dag i dag, og som vi har gjort lenge. Vi krever og vi tar for mye, både av jordens ressurser og av de fattige.

Jeg er en av flere som mener at vår rikdom her i Vesten avhenger av at vi utnytter fattige land. Hvis de skulle hatt samme levestandard som oss i resten av verden hadde vi faktisk behøvd tre jordkloder! Vi har skapt en livsstil som de andre streber for å nå, ettersom det er standaren for rikdom.
Og vi vil ikke gi slipp på denne, enda det ikke er mulig at resten av verden skal kunne ha det like bra som oss. Det er for eksempel spådd en kommende matkrise siden Kina, som stadig blir rikere, ønsker å leve som oss og spise like mye iskrem og biff som oss, noe som faktisk krever store naturressurser.

De fleste forbrukere tenker kanskje ikke over hvordan det kan ha seg slik at ting kan koste så lite som de gjør. Og det er en rekke grunner til dette.

For at vi skulle betale lite flytter vi produksjonen til utlandet, der det blir billigere. Der kjøper vi opp billig jord av fattige som de selv kunne brukt til å dyrke for å fø seg selv. Dette gir dem en veldig kortvarig velstand. Når pengene de fikk for jorden er brukt opp ansetter vi akkurat de samme lokale som vi kjøpte jorden av til å arbeide på disse plantasjene. Der blir de utsatt for kreftfremkallende og hormonforstyrrende sprøytemidler uten tilgang på forsvarlig beskyttelsesutstyr. I tillegg får de ekstremt dårlig betalt. Men vi har jo kjøpt jorden deres, så de er avhengig av denne jobben for å kunne kjøpe mat som de trenger for å fø familien, siden de ikke lenger kan dyrke til eget forbruk.

For ikke å nevne klesindustrien! Har du tenkt over alle ledd som skal tjene på bomullstrøyen som du får kjøpt på H&M for 49,90,-? Først skal butikken ha sin del, så leverandøren og så fabrikken.
Da er det ikke mye igjen til bomulls-bonden for ikke å snakke om bomulls- plukkeren, eller de som jobber på fabrikken.

Og det er synd, for de kunne sannelig hatt behov for en grei lønning så de kan kjøpe litt medisiner! Bomullsindustrien alene står nemlig for hele 25 % av all sprøytemiddelbruk mot skadedyr enda den bare utgjør 5 % av verdens jordbruksareal. Verdens Helseorganisasjon har anslått av 3 millioner mennesker blir forgiftet av sprøytemidler hvert år.

Men en av verstingene, og noe av det mest absurde vi har, vil nok for all tid være kjøttindustrien. Ja, Gud har gitt oss dyrene til rådighet, men jeg kan aldri tro at han faktisk ville at vi skulle tvinge dyrene til å leve på båser, spise genmodifisert kraftfor, bli skilt fra mødrene sine før de har levd en eneste dag, og gå gjennom lange transporter til slakteriet for å havne på ett samlebånd.Om Gud hadde ment at dette var meningen hadde nok ikke dyrene skilt ut stresshormoner og adrenalin i så stor grad under slakting at det påvirker smaken på kjøttet.

Men tilbake til å ta mer enn vi behøver;

Vi i Norge krever faktisk så mye mer enn det vi trenger av jorden i verden at vi alene kaster mellom 3 og 500 000 tonn mat hvert år. Dette er over 70kg mat per person, som bare havner rett i søpla; det blir ikke engang kompostert for å bli ny jord.

Ikke bare er dette en ressurs-sløsing, og et hån mot jorden! Maten vi kjøper og kaster kommer i tillegg fra et globalt matmarked, hvor andre gjerne kunne fått bruk for denne maten. Men vi øker heller etterspørsel så prisen på varen stiger, og blir dermed enda mindre tilgjengelig for de som er fattigere enn oss.

Dessuten øker det presset på det globale landbruket, og piner ut jorden vår som vi har fått av Gud for å legge under oss og forvalte, ikke drepe.
For vi gjør faktisk det, vi dreper, ved å ha plantasjer. Om store jordareal blir brukt til å produsere samme ting over flere år og samtidig blir utsatt for kjemisk sprøyting og kunstgjødsel dreper vi de naturlige mikroorganismene i jorden og vi tilfører ikke jorden nye næringsstoffer, som nitrogen, noe som resulterer i utpint jordsmonn. Vi lager ørken.

I bibelen står det mye om å ta vare på det fattige i samfunnet. Det er til dags dato over 1 milliard mennesker som sulter. 25 000 barn dør daglig av sult og feilernæring, og her ser vi tydelig vårdobbeltmoral; samtidig som vi bruker penger på bistand og nødhjelp bidrar vi til denne sulten.

Men den jevne forbruker bryr seg sjelden om dette. Heller enn å kjøpe nær mat som ikke utbytter fattige eller forurenser jorda vår er forbrukerne ‘’prisbevisste’’ og ønsker billig mat. Ikke bare er den et resultat av utbytting av fattige, den har også en lang reise og store klimagassutslipp bak seg.

Vi klager til stadighet på høye matpriser, men i Norge bruker mennesker i gjennomsnitt kun 11 % av inntekten sin til mat, noe som er minimalt i forhold til fattige land hvor det er vanlig å bruke halvparten eller mer.

Det står skrevet i Tredje Mosebok 19:9-10

9 Når dere høster inn grøden i landet, skal du ikke skjære kornet helt ut til åkerkanten, og de aksene som ligger igjen etter skurden, skal du ikke plukke opp. 10 Når du høster din vingård, skal du heller ikke sanke de druene som blir igjen, eller plukke opp de som er falt ned. Du skal la dem være til de fattige og innflytterne. Jeg er Herren deres Gud.

Dette står i vår hellige skrift, Bibelen, som strengt tatt burde sette reglene for samfunnet vårt om vi konsekvent skal kunne kalle Norge et kristent land og ha en statsreligion. Men lar vi overfloden bli igjen til de fattige når vi låser igjen containere og har plantasjer bak gjerder toppet med piggtråd? Eller når vi tar overfloden fra landets marker, transporterer det til Norge for så å kaste det i søpla, med emballasjen fortsatt på?

I historien om Israelittenes utvandring fra Egypt til det lovte land ga Gud Jødene Manna, som var helt bestemte lov for innsamling av mat. Ingen måtte sanke mer enn de trengte den dagen. Om det gjorde det ville maten råtne i deres munn og de ville bli syke.

Her ser vi igjen dette; at Gud ikke vil at vi skal ta mer enn vi trenger. Men grensene for hva vi trenger blir stadig tøyd, og plutselig er vi fattige om vi ikke har råd til å gi barna våre de dyreste klesmerkene som er på moten, de blir sosialt utstøtt. Hvordan kan dette være en normal og ikke slått ned på av et land som kaller seg selv kristent?

Ikke bare samler vi i dag mer mat enn vi trenger, men vi kaster det før den rekker å råtne i hendene våre. Siden vi har en markedsstyrt økonomi og markedet helst vil ha perfekte produkter kastet allerede bøndene i EU, og EØS-land, opp til 50 % av alt de dyrker på jordene for å råtne.
Produsenter av fabrikkerte varer er ikke lovpålagt å sette en datomerking som faktisk stemmer overens med noen legitim forskning, og de setter logisk nok en veldig kort datomerking.
Den ene grunnen til dette er at vil være godt forsikret, en produsent kan ikke garantere for en vare etter denne datoen, men som jeg pleier å si; det er ikke en garanti for at den ikke lenger er spiselig.
Ofte kan det være så ufarlige ting som at det er en mulighet for at meieriprodukter kan skille seg, uten at de på noen måte er uspiselig. Den andre grunnen til at de setter korte datostemplinger er den at de da kan opprettholde en hyppig produksjon, noe de tjener penger på.
Her kan vi igjen huske på denne bonden som vil ha mer enn han trengte, og hva Gud mente om ham.
Matproduksjon handler nå ikke om å mette, men om å tjene penger.

Siden forbrukeren gjerne vil ha lang holdbarhetsdato på varene sine, selger få butikker ut varer med kort holdbarhet til halv pris, og veldig sjelden varer som har gått ut på dato.

Denne maten blir istedenfor kastet, og det er denne maten jeg har levd av over lengre tid uten noen gang å bli syk. Ikke fordi jeg har et særlig godt immunforsvar, men fordi det ikke er noe galt med maten. Det er helt perfekt!

Men det betyr ikke at jeg er glad for at maten blir kastet så jeg får mulighet til å leve gratis, det gjør meg trist og oppgitt, for jeg vil jo ikke at det skal være sånn.

I sommer har jeg mettet en hel todagers festival med førsteklasses grillmat hentet fra containere, og laget store kakebord med de fineste kaker til andre anledninger. Det er massive mengder dette som blir kastet, og det kan mette mange.
Men siden vi alt er mette trenger den jo strengt ikke bli produsert i det hele tatt!

Det står skrevet i Jakobs brev 5:1-6

 5 Og nå dere rike! Gråt og klag over all den ulykke som skal komme over dere! 2 Rikdommen deres råtner, og klærne blir møllspist, 3 gullet og sølvet ruster bort, og rusten skal vitne mot dere og fortære kroppen deres som ild. Dere har brukt endetiden til å samle skatter! 4 Men hør: Den roper høyt, den lønnen dere holdt tilbake fra arbeiderne som skar åkrene deres, og nødropet fra dem som høster inn, har nådd fram til Herren Sebaots øre. 5 Dere har levd i luksus og overflod på jorden og gjort hjertene fete til slaktedagen. 6 Den rettferdige har dere dømt og drept, og ingen gjør motstand mot dere.

Så vi har blitt advart. Gud har riktignok gitt oss jorden til forvaltning, men da er det også vår plikt å forvalte den riktig og rettferdig. Så la oss sammen gjøre dette! Vi har som forbrukere stor makt, så hvorfor ikke få markedet til å forme seg istedenfor å bli formet av et markedet og deres reklameidealer?

Vi kan gjøre store forandringer! Som forbrukere kan vi begynne med å kreve og etterspørre lokal og økologisk mat i butikkene, og ikke minst varer med kort holdbarhet til nedsatt pris.

Vi kan passe på å kjøpe mindre, og heller spise opp det vi har i kjøleskapet før vi går på butikken og sløser.

Vi kan spørre oss selv om vi egentlig har behov for disse nye klesplaggene og den ekstra store flatskjermen. Det koster miljøet mye å produsere ny elektronikk, så selv om flatskjermen bruker mindre strøm enn en gammel TV går det ikke opp.

Og om vi har behov for noe nytt kan vi kjøpe ting av kvalitet, ting som varer lenge og ikke krever hyppig utskiftning. En dyr, økologisk og fairtrade-sertifisert genser holder som regel ganske mye lenger enn tre billige fra Cubus. 

Og vi kan oppdrette matsentraler og få levert t overskuddet av mat til de som trenger det. Vi kan åpne øynene og hjertene våre opp for de vi har rundt oss, heller enn å lukke oss inne i et rom fylt til randen av rikdom og ting.

Vi kan ta forvalterplikten vi har fått fra Gud seriøst og ta ansvar.

Vi har både makt og plikt til å rette opp i skeivhetene i samfunnet og jobbe for en bedre verden.

Appell Sunniva Vetland, Naturvernforbundet

I dag 16 juni arrangerte ForMat-Prosjektet Gratis lunsj på Eidsvoll Plass.
Der serverte de mat som visstnok skulle være reddet fra søpla til over 2000 mennesker, og jeg holdt appell.

Den hørtes ut som dette:

I invitasjonen jeg mottok i posten ble jeg invitert som representant for Natur og Ungdom. På programmet stod det Naturnvernforbundet. Men jeg representerer her ingen av dem. Jeg representerer kun meg selv, og jorda jeg står på. Jeg heter Sunniva, er 21 år, bor i Kristiansand og er arbeidsledig. Noe som resulterer i at jeg jobber som butikkmedarbeider, barista, barnehagetante, kostymesyerske, designer og kunstner.

Da jeg i fjor høst kom hjem fra ett halvt års opphold i slummen i Nairobi begynte jeg å spise mat fra søpla. Jeg hadde kunnskaper om mengdene som ble kastet etter å selv å ha jobbet i butikk, og når jeg så perspektivene bak matvarene var det helt ulevelig for meg å være en del av dette. Ikke bare var det vanskelig å forholde seg til at vi påstår vi at vi har dårlig råd om vi ikke har råd til fersk mat hver dag, mens man i Kenya har det greit om man har råd til ris og bønner, i tillegg kaster vi det ekstreme overskuddet vårt uten å lee ett øyelokk.

Heidemarie Schwermer i Tyskland har valgt å leve uten penger og gjort dette nå i 14 år fordi, som hun sier ; »det rett og slett ikke går an på denne måten lenger».

Og hun har så rett, for det går ikke an lenger og det er feil at vi skal sprøyte jorda full av kreftfremkallende gift og pine den ut med monokultur.

Det er feil at vi skal kjøpe opp jord i fattige land for å kunne produsere mat så billig at det passer til Ola Nordmanns lommebokpreferanser, enda han ikke bruker mer enn 11% av inntekten sin på mat.

Det er feil at vi skal kunne forurense med å importere mat fra alle verdens hjørner på bekostning av klimaet fordi vi krever dvask asparges hele året.

Det er feil at EU får bønder til å kaste opp til 50% av alt de produserer fordi poteten er for stor, for skeiv, for liten eller for rar til å være en førsteklasses potetet når 1 milliard mennesker sulter.

Det er feil at vi skal være så bortskjemte at vi på død og liv skal ha det perfekte og ikke kan kjøpe en litt brun banan til nedsatt pris.

Og enda mer feil blir det når det kommer låser på containere for at handelsstanden ikke skal miste kunder som i opprør mot galskapen tar tilbake litt av det som kastes.

I Danmark har handelsstanden blitt så lei av disse såkalte »dumpsterdivers» at de kaster såpepulver på maten de kaster for at den skal bli uspiselig, og det er flere steder de føler behov for å ansette mennesker som vakter for å vokte søppelet sitt.
Jeg har personlig vært grunnen til at en Kiwi-butikk fikk seg gjerder for å skjule at de kaster mat to dager før de går ut på dato i frykt for at noen skal finne den på hylla og kreve den eller tilsvarende vare gratis.

Nei, det går rett og slett ikke an å fortsette på denne måten.

Vi snakker mye om bærekraftig utvikling.
Men det enkleste og det jorden trenger sårest er ikke utvikling som ofte er tett knyttet opp mot økonomisk vekst-det er en pause jorden trenger.

Det kapitalistiske systemet vi i dag følger slavisk er basert på uendelig vekst, og i en verden med begrensede ressurser er det absurd å ikke snart vurdere å tenkte i nye baner.

Og vi produserer for mye for å skulle oppdrettholde veksten vår.
Det er ingen hemmelighet at vi her i Vesten kaster tre ganger så mye som skal til for å mette hele verdens sultende befolkning for ikke å snakke om all maten som unødvendig blir konsumert og har gjort dette til en tidsalder hvor overvekt er en alvorlig livsstilssykdom. I gjennomsnitt kaster hver Nordmann 70kg mat årlig. Dette kunne mettet flere ganger så mange som trenger det.

Og det er ikke bare matproduksjon som er et problem. All produksjon er et problem for miljøet. All plast noen gang produsert finnes fortsatt den i dag i dag, forutsatt at den ikke har bitt brent, ettersom det tar hundrevis av år å bryte ned bare en enkelt plastpose. Så hvorfor tar vi ikke heller av det vi allerede har og resirkulerer framfor å produsere nytt?
Mitt sterkeste ønske og grunnen til at jeg henter mat fra containere er at jeg ikke har lyst til å legge igjen noe fotspor.

Og det er jo dette uttrykket bærekraftig utvikling i utgangspunktet handlet om- å etterlate jorda like bra som vi fikk den eller bedre- er det da noen annen mulighet enn å slutte å produsere ting som bare havner i søpla uansett etter en kort levetid?

Det er mange tiltak som kan komme inn og hindre at all denne maten vi overprodusere blir kastet, med for eksempel arrangementer som i dag. Jeg selv lever nesten utelukket på mat jeg finner i søpla. Og det er fin mat. Det er god, næringsrik og luksuriøs mat. Jeg metter både meg og mine venner og jeg spiser bedre enn jeg noen gang vill hatt råd til og likevel er jeg ikke fornøyd-for denne maten burde aldri vært produsert!

Jeg skulle ønske jeg kunne glede meg så til de grader over mozarella’en og parmaskinken min, og bli som mine likesinnede irritert over at jeg går til media, men det klarer jeg ikke for det er så tydelig- dette er alt for mye for at jeg skal kunne spise det opp og det burde ikke være her.

Selvfølgelig kan vi oppdrette en matsentral og få distribuert maten til bymisjonen og blåkors som videre kan distribuere det til noen som trenger det, det hadde vært ideelt for å gjøre det beste ut av dagens situasjon.

Men det vil fortsatt være ett overskudd og vi vil fortsatt okkupere landeområder i fattige land som så sårt trenger jorden selv, mens våre egne bønder her i Norge sliter med å kunne livnære seg.

Og EU vil fortsatt kaste 40-50% av potetene de produserer på jordene siden de ikke passer inn. Hva sier dette om oss? At vi kaster fullt spiselig mat siden den ikke per definisjon er vakker ut i fra våre ekstremt strenge rammer?

Det vi trenger er å stoppe opp og se historien bak alt vi holder i hendene og vi omgir oss med daglig.
Og spørre oss selv om dette er riktig.
Om det er riktig at vi utrydder orangutangene for at Mills skal kunne ha billig palmeolje i majonesen eller margarinet du spiser til frokost. Dere vet, Mills er Norges største importør av palmeolje hvilket plantasjene står for hovedgrunnen til at regnskogen i Indonesia blir kuttet ned, og Mills sier selv de jobber med bærekraftig utvikling.
Og vi må spørre oss selv om det er riktig at vi piner ut jord for å produsere mat vi uansett bare vil ha halvparten av, om det er riktig at barn og kvinner jobber 12 timer dagen med speed i kaffen for at du skal få moderne klær(noe som har skjedd hos Tommy Hilfinger), om det er riktig at vi forsøker skjule hvor mye det er vi kaster med gjerder, låser og vakter, og om det er riktig at kjeder ødelegger mye av det brukbare de kaster for at ingen skal få lov til å utnytte dette.

I Agder taper Norgesgruppen 10 millioner i året på mat som blir kastet.
Og da spør jeg; hvem er det egentlig som vinner på dette?