Posts Tagged ‘frivillighet’

Appell holdt under FIVHs »Forlatt Mat» 21.04

Lørdag 21.04 hadde Fremtiden i Våre Hender Bergen ett arrangement hvor de fredagen før samlet inn datomat fra ett knippe butikker og tilberedte denne sammen med fantastiske økobonde og kokk Erik Halvorsen. Denne maten ble delt ut på Torvalmenningen, og der var jeg invitert til å holde appell. Så det gjorde jeg. Her er den.

Det har blitt sagt flere ganger i dag at mellom 300 og 500 000 tonn spiselig mat blir kastet årlig i Norge. Dette tilsvarer 50-70kg per pers hvert år.

ForMat-prosjekteter en satsning fra NHO som ønsker å få ned mengden matavfall med 25% innen 2015. De får støtte fra myndighetene, som heller ønsker å støtte dette prosjektet enn å få inn noe nytt apparat for å regulere kastingen av mat fra næringslivet. De sier at vi ikke kan lage noe nytt system, men må bruke de gamle som er, og heller bruke penger på å bevisstgjøre forbrukeren.

Forskning har vist at vi kaster hver tredje bærepose med mat vi tar med hjem, og at unge er verre enn de eldre. ForMat-prosjektet prøver å lære oss å skille mellom best-før og siste-forbruksdag stemplingen. »Best før» betyr at produsenten ikke kan garantere for en vares optimale kvalitet etter den datoen, »siste forbruksdag» betyr at produsenten ikke anbefaler konsum etter denne datoen.

Det står ingen legitim forskning bak hverken av datoene. Begge er satt av produsenten og produsenten alene. Jeg har selv i flere år nå levd nesten utelukket på mat som har »gått ut» på dato, uten å noen gang har bli syk. Jeg har hørt fra en slakter at oksekjøtt holder opp til to måneder etter utløpsdato, siden det ikke er fett som harskner på det. Dessuten merker man det om en vare har gått ut. Man kan bruke sansene sine og lukte det. Sannheten er at det ikke er noen annen sikkerhet bak datostempling enn at den helt sikkert holder til datoen har gått ut, og det er det eneste produsenten trenger å tenke på for å ha sikkerhet fra klager.

Vi blitt fortalt gang på gang at vi kan spise maten som har gått over »best-før» datoen. Og det kan vi, men går vi i butikken og finner en vare som er over utløpsdato har den »gått ut på dato» og butikkmedarbeidern sier nesten alltid at de ikke har lov til å selge den. Dette blir strengere, og Rimi har vedtatt at de ikke har lov til det overhode, samtidig som ForMat-prosjektet påstår at de ikke kaster mye mer enn 2%.

Vi lever i ett samfunn hvor vi definerer frihet som kjøpefrihet, er ikke dette da en frihetsberøvelse? En venn av meg var på en butikk hvor han fant to kasser økologisk kjøttdeig som hadde gått ut på dato dagen før. Den fikk han ikke lov til å kjøpe, enda han selv mente det var trygt og tilbød full pris. Har vi da frihet til å redusere matavfallet i større grad enn utenfor vårt eget kjøpeskap?

Man kan legge press på og be butikken selge matvaren for halv pris etter utgått dato. Mange, spesielt de mindre kontrollerte velger å gjøre dettte. Men om en butikk får retur på varen som går ut på dato er det uinteressant å gjøre dette og de tjener mer på å kaste.

Og å hente denne maten opp igjen, det er i ett juridisk grenseland. Butikksjefen for Safari uttalte Bergens Tidene i år at han vurderte denne datomaten som »farlig avfall» og valgte å låse containere om han fant at noen hentet mat fra den, for deres eget beste. Sjefen for Bunnpris har på TV sagt at han syns det er greit at folk tar mat fra containere, men er redd for at noen skal bli syke fra maten de finner og klager.

Sannheten er at de begge står disponert ikke bare til å få svekket sitt rykte som sympatiske om det blir avdekket hvor store mengder spiselig mat de kaster, og de frykter både å miste kunder siden de ser på enhver som en potensiell kunde og henter du heller fra containeren det du kunne kjøpt i butikken taper de penger. Eneste logiske bristen der er at de glemmer at ikke alle de som finner mat i containere nødvendigvis hadde hatt råd til den ellers.

Så butikkene investerer heller i overvåkingskameraer og låser for å bekjempe de som henter opp maten fra containere. Enda det ikke har vært noen undersøkelse i hvem som faktisk gjør dette. Hadde de gjort det hadde de oppdaget at det gjerne unge studenter, som strengt tatt lever under vedtatte fattigdoms-grensa i Norge som er på 80 000NOK i året. Jeg har personlig til all tid delt maten jeg har funnet med småbarnsfamilier som ikke alltid har hatt råd til den maten de har lyst på.

Bortsett fra i dag. I dag spiller butikkene på lag med folket og har donert store mengder mat til dette arrangementet hvor vi minnes den forlatte maten. Det må dessverre også nevnes at mange nektet å samarbeide, og at dette kun er avfall fra en dag.

Det vi i Vesten kaster er nok til å mette hele jordas sultende befolkning på 1 milliard mennesker TRE ganger. Det sier seg jo dermed selv at det er en overproduksjon.

I tillegg kastes rundt halvparten av maten som blir produsert før den når butikkhyllene, fordi de blir klassifisert som »annensort» av EU som vi strengt tatt ikke engang er medlem av.

Når ikke grønnsakene opp til visse kostmetiske krav, kastet de rett og slett på stedet, enda det er blitt brukt like mye tid og ressurser på å produsere disse flerarmende gulerøttene, tomatene med feil rødnyanse og de bøyde agurkene.

Flere bønder har uttalt at, om folk bare visste hvordan maten deres hadde blitt produsert, da hadde de ikke hatt disse kravene om polert, nesten fabrikkert utseende.

De hadde visst hvordan mat faktisk så ut, og smakte ikke minst!

Om du føler du ikke har tid til å dyrke er det fullt mulig å kjøpe lokal og økologisk mat i Bergen. Det er bondens marked månedlig, neste gang om en uke og Erik Halvorsen som har en økologisk gård på Lygra selger grønnsakene sine hos Hanne på Høyden, dessuten er det flere butikker som selger økologisk og lokal mat.

Du vil ved første øyekast kanskje si at denne maten er dyr.

Men i Norge bruker vi ikke mer enn 11% av inntekten vår på mat. Vi har fått det for oss at man skal være billig. Men om du bruker mer penger tar du kanskje også bedre vare på maten din.

Jeg vil avslutte i dag med en oppfordring utenom det åpenbare »prøv å sjekk en container og få perspektiv på mengdene mat som blir kastet»; prøv nå i år 2012 å dyrke litt av maten din selv.

Det er fullt mulig å dyrke noen urter og grønnsaker i vinduskarmen om du ikke har en hage eller en terasse i disposisjon. Og vil du ha større områder og ikke råd til kolonihage, hva stopper deg i å sette poteter i ett offentlig blomsterbed? Jeg kan love deg det vil bli en mye mer spennende hverdag, og om du ser hvor mye tid og energi som skal til for å produsere mat tenker du deg kanskje om to ganger før du kaster hver tredje bærepose du tar med hjem fra butikken.

Bilde lånt fra Fremtiden i Våre Hender.

Advertisements

Gjesteinnlegg om en annerledes julefeiring.

Artikkel HER!

Vi hadde verdens koseligste julefeiring! Særlig stille var det riktignok ikke. Lokalet ble fylt av latter, prat, musikk og en enorm mengde god stemning. Nå kan man riktignok ikke høre stemning, men akkurat på julaften var det ikke langt unna at det gikk an.

Vi endte opp med å være 15 stykker som spiste julemiddag. Noe mat var i  donert  fra butikker, noe måtte hentes fra butikkers returhylle uten sjefens samtykke, for ifølge ham ¨var det ikke noe mat som skulle kastes¨, mens brus og is ble villig donert fra Hennig Olsen og CB.  Stor takknemlighet sendes i retning dem! Vi fikk også bakverk og kakerier fra flere av byens bakerier, og noen frivillge donerte ett par hundre kroner så vi ble garantert en ordentlig julemiddag.

Resultatet ble, som det så å si alltid blir med donert mat, at vi mottok sinnsykt mye større mengder enn vi strengt tatt behøvde, siden overskuddet er såpass stort. Så nå ligger et rester fra vår store jul rundt omkring i kjente og kjæres frysebokser og kjøleskap.

I tillegg til enormt mye mat, hadde vi enormt mange donerte julegaver. Alle fikk akkurat så mye de ønsket seg, og alle fikk noe de ikke visste at de hadde bruk for, men som de egentlig hadde hatt på ønskelista likevel. Og vi hadde så mye kake (som heldigvis ike var donert som julegaver under det donerte juletreet) at vi donerte mange av kakene videre til et aldershjem 1. juledag.

Tusen takk til Elisabeth, Jarle, Nita og Tom for iherdig kjøkkentjeneste, tusen takk til Kristiane for abslutt all innsats, tusen takk til Daniel og hans familie for at dere finnes, tusen takk til Kristian for pianospillinga, tusen takk til alle som deltok og alle de som kom innom og gjorde kvelden så fantastisk som det den ble, tusen takk til Henriette og Timo for kjøringa under forberedelsene og ikke minst tusen takk til Mira og Henriette som kom på konseptet! Og takk for en gledelig jul!

– Tale Haukbjørk

Gratis snop med en annen form for dumpsterdiving.

16 juli skal jeg være med på Diverse diverse-utstillingen på Kunstforeninga.
Og da trengte jeg litt stæsj.

»Kan jeg rydde i hylla deres?» spurte jeg Joker.

»Jada» sa de.

Sånn så det ut da jeg kom hjem.

Åj.

Trenger fortsatt mer!

diverse DIVERSE

I går var det åpning på vårens kuleste utstilling, DIVERSE diverse, arrangert av blandt annet Ørjan Moen og Atle Håland.
Her har jeg hjulpet litt til med blandt annet å få montert opp denne;

Tegneveggen

Og så fikk jeg lov til å ordne med søppelmat. Jeg dro den helt ut og lagde en installasjon, som forøvrig forsvant i løpet av kvelden.

I tillegg serverte vi pølser,  pastasalat med økologisk pasta, økologisk rømme, og tortillas nylig funnet i en container.

La oss spise søppel

(her har allerede en god del kake blitt spist)

Foto: den der

Boka mi

Jeg fant nettopp en bok oppe på det fine antikvariatet til Øystein og Mona på Lund. Den heter  »Mennesket-Et skadedyr?» og er skrevet av Nalle Valtiala i 1968 og er dermed så utdatert at det var lite vits å fortsette etter andre kapittel. Men den var fin, da. Den åpner så fint med en formulering som »Mennesket, dette utøy på jordens overflate, denne kreftsvulst i en stadig mer svekket organisme er neppe bevisst ondt- i hvert fall ikke i en biologisk forstand.»

Skadedyret mennesket

»Det er forbudt å forgifte sine medmennesker med arsenikk, men i Finland er det fremdeles tillatt å bruke fly til å spre ut DDT over hele kirkesogn. Bilister som ved feilparkering eller overtredelse av hastighetsbestemmelse setter den offentlige sikkerhet i fare, risikerer å bli bøtelagt. Men det står dem fullstendig fritt etter eget forgodtbefinnende å la motoren gå på ubegrenset tomgang.»

For all del- jeg er fullstendig enig i både forfatterens utsagn og måte å formulere seg på, det er bare dette at faktaen er utdatert som får meg til å legge den ned i fordel for Camus. Det finnes til og med gode råd i boka;

»En av de raskeste og mest effektive måter å begå selvmord på er å starte opp en bil i en lukket garasje. Døden vil da intre etter et par minutter.»

OG; hvis du kjører med åpne luftinntak i en langsom bilkø kan du sovne av eksosforgiftningen.
Tenk på det, du.

Den første som skriker kan arve boken av meg. Men jeg har fått noe annet fint, som jeg ikke gir fra meg; nemlig

PASS TIL BARNEFILMFESTIVALEN!

Det er frivilligpass, men jeg gjør ikke mye for alle timene film jeg får igjen. ÅÅååå, jeg elsker det.

Paraplyskjørt og frivillighet

I dag var jeg ute på plakatrunde.
Det så sånn ut:

diverse diverse

Det er for utstillingen min kjære er med på. Og Ørjan. Og alle andre. OG; JEG SKAL LAGE MAT!
Jepp, du leste riktig, jeg skal koke i hop ett kokihop av mat fra søpla og DU og alle dine venner kan komme og ete dere glade og fete, helt gratis.

Og mens jeg stod og stifta opp plakater snublet jeg over denne:


Med navnet mitt på! Åå, så fint. Så jeg stakk innom Omigjen siden jeg uansett skulle dit for å sy Honningbarn-cd-cover som de lager på bestilling fra søte Karmakosmetix.

Da jeg kom dit fikk jeg se mine paraplyskjørt på veggen. De ser sånn ut:

Paraplyskjørt!

Og selges for 450kr.

Min egen merkelapp!

Og så viste fine Jorann meg detet fine nummeret av vagant hvor det var en veldig inspirerende atrikkel om retningen Decroissance som passer meg mer eller mindre utmerket, og jeg vil skrive mer om når jeg har lært mer om den.

KJENDIS

Forsidekjendis

»Ikke trykk ett bilde jeg ser feit ut på!» sa jeg. Og de bare »hehe neida vi fant ingen», men de gjør det faenmeg likevel. SÅ feit så jeg ut. Men uansett.

Det var jo fett. (men les heller bloggen enn artikkelen, jeg skriver bedre, for i motsetning til fevennen liker jeg ikke å fremstille folk akkurat litt dumme).

Og så var vi forsidekjendis på innsikt også.

LOL

SE SÅ SUR.

Og sånn just for the records: Vi får ikke noe penger for å være statist, men vi betaler ikke for bussen til Arendal, så det er også helt gratis og helt frivillig.