Posts Tagged ‘faen’

Appell holdt under FIVHs »Forlatt Mat» 21.04

Lørdag 21.04 hadde Fremtiden i Våre Hender Bergen ett arrangement hvor de fredagen før samlet inn datomat fra ett knippe butikker og tilberedte denne sammen med fantastiske økobonde og kokk Erik Halvorsen. Denne maten ble delt ut på Torvalmenningen, og der var jeg invitert til å holde appell. Så det gjorde jeg. Her er den.

Det har blitt sagt flere ganger i dag at mellom 300 og 500 000 tonn spiselig mat blir kastet årlig i Norge. Dette tilsvarer 50-70kg per pers hvert år.

ForMat-prosjekteter en satsning fra NHO som ønsker å få ned mengden matavfall med 25% innen 2015. De får støtte fra myndighetene, som heller ønsker å støtte dette prosjektet enn å få inn noe nytt apparat for å regulere kastingen av mat fra næringslivet. De sier at vi ikke kan lage noe nytt system, men må bruke de gamle som er, og heller bruke penger på å bevisstgjøre forbrukeren.

Forskning har vist at vi kaster hver tredje bærepose med mat vi tar med hjem, og at unge er verre enn de eldre. ForMat-prosjektet prøver å lære oss å skille mellom best-før og siste-forbruksdag stemplingen. »Best før» betyr at produsenten ikke kan garantere for en vares optimale kvalitet etter den datoen, »siste forbruksdag» betyr at produsenten ikke anbefaler konsum etter denne datoen.

Det står ingen legitim forskning bak hverken av datoene. Begge er satt av produsenten og produsenten alene. Jeg har selv i flere år nå levd nesten utelukket på mat som har »gått ut» på dato, uten å noen gang har bli syk. Jeg har hørt fra en slakter at oksekjøtt holder opp til to måneder etter utløpsdato, siden det ikke er fett som harskner på det. Dessuten merker man det om en vare har gått ut. Man kan bruke sansene sine og lukte det. Sannheten er at det ikke er noen annen sikkerhet bak datostempling enn at den helt sikkert holder til datoen har gått ut, og det er det eneste produsenten trenger å tenke på for å ha sikkerhet fra klager.

Vi blitt fortalt gang på gang at vi kan spise maten som har gått over »best-før» datoen. Og det kan vi, men går vi i butikken og finner en vare som er over utløpsdato har den »gått ut på dato» og butikkmedarbeidern sier nesten alltid at de ikke har lov til å selge den. Dette blir strengere, og Rimi har vedtatt at de ikke har lov til det overhode, samtidig som ForMat-prosjektet påstår at de ikke kaster mye mer enn 2%.

Vi lever i ett samfunn hvor vi definerer frihet som kjøpefrihet, er ikke dette da en frihetsberøvelse? En venn av meg var på en butikk hvor han fant to kasser økologisk kjøttdeig som hadde gått ut på dato dagen før. Den fikk han ikke lov til å kjøpe, enda han selv mente det var trygt og tilbød full pris. Har vi da frihet til å redusere matavfallet i større grad enn utenfor vårt eget kjøpeskap?

Man kan legge press på og be butikken selge matvaren for halv pris etter utgått dato. Mange, spesielt de mindre kontrollerte velger å gjøre dettte. Men om en butikk får retur på varen som går ut på dato er det uinteressant å gjøre dette og de tjener mer på å kaste.

Og å hente denne maten opp igjen, det er i ett juridisk grenseland. Butikksjefen for Safari uttalte Bergens Tidene i år at han vurderte denne datomaten som »farlig avfall» og valgte å låse containere om han fant at noen hentet mat fra den, for deres eget beste. Sjefen for Bunnpris har på TV sagt at han syns det er greit at folk tar mat fra containere, men er redd for at noen skal bli syke fra maten de finner og klager.

Sannheten er at de begge står disponert ikke bare til å få svekket sitt rykte som sympatiske om det blir avdekket hvor store mengder spiselig mat de kaster, og de frykter både å miste kunder siden de ser på enhver som en potensiell kunde og henter du heller fra containeren det du kunne kjøpt i butikken taper de penger. Eneste logiske bristen der er at de glemmer at ikke alle de som finner mat i containere nødvendigvis hadde hatt råd til den ellers.

Så butikkene investerer heller i overvåkingskameraer og låser for å bekjempe de som henter opp maten fra containere. Enda det ikke har vært noen undersøkelse i hvem som faktisk gjør dette. Hadde de gjort det hadde de oppdaget at det gjerne unge studenter, som strengt tatt lever under vedtatte fattigdoms-grensa i Norge som er på 80 000NOK i året. Jeg har personlig til all tid delt maten jeg har funnet med småbarnsfamilier som ikke alltid har hatt råd til den maten de har lyst på.

Bortsett fra i dag. I dag spiller butikkene på lag med folket og har donert store mengder mat til dette arrangementet hvor vi minnes den forlatte maten. Det må dessverre også nevnes at mange nektet å samarbeide, og at dette kun er avfall fra en dag.

Det vi i Vesten kaster er nok til å mette hele jordas sultende befolkning på 1 milliard mennesker TRE ganger. Det sier seg jo dermed selv at det er en overproduksjon.

I tillegg kastes rundt halvparten av maten som blir produsert før den når butikkhyllene, fordi de blir klassifisert som »annensort» av EU som vi strengt tatt ikke engang er medlem av.

Når ikke grønnsakene opp til visse kostmetiske krav, kastet de rett og slett på stedet, enda det er blitt brukt like mye tid og ressurser på å produsere disse flerarmende gulerøttene, tomatene med feil rødnyanse og de bøyde agurkene.

Flere bønder har uttalt at, om folk bare visste hvordan maten deres hadde blitt produsert, da hadde de ikke hatt disse kravene om polert, nesten fabrikkert utseende.

De hadde visst hvordan mat faktisk så ut, og smakte ikke minst!

Om du føler du ikke har tid til å dyrke er det fullt mulig å kjøpe lokal og økologisk mat i Bergen. Det er bondens marked månedlig, neste gang om en uke og Erik Halvorsen som har en økologisk gård på Lygra selger grønnsakene sine hos Hanne på Høyden, dessuten er det flere butikker som selger økologisk og lokal mat.

Du vil ved første øyekast kanskje si at denne maten er dyr.

Men i Norge bruker vi ikke mer enn 11% av inntekten vår på mat. Vi har fått det for oss at man skal være billig. Men om du bruker mer penger tar du kanskje også bedre vare på maten din.

Jeg vil avslutte i dag med en oppfordring utenom det åpenbare »prøv å sjekk en container og få perspektiv på mengdene mat som blir kastet»; prøv nå i år 2012 å dyrke litt av maten din selv.

Det er fullt mulig å dyrke noen urter og grønnsaker i vinduskarmen om du ikke har en hage eller en terasse i disposisjon. Og vil du ha større områder og ikke råd til kolonihage, hva stopper deg i å sette poteter i ett offentlig blomsterbed? Jeg kan love deg det vil bli en mye mer spennende hverdag, og om du ser hvor mye tid og energi som skal til for å produsere mat tenker du deg kanskje om to ganger før du kaster hver tredje bærepose du tar med hjem fra butikken.

Bilde lånt fra Fremtiden i Våre Hender.

Sunniva Supersur leser avisa.

Det er faktisk sånn som jeg ikke pleier å gjøre. Jeg blir så sur. Men, lørdag 04.02 skrev Bergens Tidene om Håvard Hulløen, Marianne Sørensen og Nina som desverre ikke turte å stå fram med fullt navn, (hallo, jenta mi da, vil du virkelig ha en jobb som anerkjenner fråtseri og kasting av spiselig mat?) som reddet mat og jeg ble SÅ GLAD, for det er fint at flere tør vise seg fram, vi vet jo godt at vi er mange, og alle trenger vite at de gjerne må bli med å leke.

UANSETT;
Jeg tenkte bare jeg måtte kommentere ett par ting som driftssjefen i Safari, Torbjørn Andersen, sa til BT.
Og hans ord var; »Hvis vi oppdager at folk går i søppelspannene, setter vi på hengelås. Vi regner jo dette som farlig avfall og mener de tar en risiko ved å spise det de finner».
OK, Kjære Torbjørn; Farlig avfall? Hva er den største faren? At bananen BITER?
Strengt tatt er vel mat vi har kjøpt på butikken og oppbevart selv like farlig, om det ikke er oppbevart under gunstige forhold, noe som vi har tillit til at butikken faktisk har gjort og om det har skjedd en feil, om varen har gått ut på dato eller var fordervet av en eller annen grunn og nesene våre ikke hadde klart å dektere dette, hvorfor får vi ikke lov til å ta ansvar for dette selv? Alle varer som kan være helseskadelige har en ganske stram lukt når de er det.

Det er en ting jeg har tenkt veldig mye på. Hva er frihet i samfunnet vårt, egentlig?
Er det virkelig slik at folk definerer personlig frihet som kjøpefrihet?
Ok, hvis det er tilfellet, hva sier det om kjøpefriheten vår om vi faktisk ikke har frihet til å kjøpe det vi vil, som i dette tilfellet er mat vi mener er spiselig?

Men så Torbjørn sa også at det var mulig å konsumere noe av det som ble kastet.
»Egg som holdes kjølig, kan for eksempel spises et par uker etter holdbarhetsdatoen.» står det. UNNSKYLD MEG!

EGG HOLDER I OPP TIL SEKS MÅNEDER SÅ LENGE DU HAR DEM KJØLIG.

Er du i tvil, kakk det. Lukter det shait er det dårlig.
Så vanskelig var det.

Faen, altså.

Superkjendis Sunniva hater Sørlandssenteret.

DETTE ER ET HELT SERIØST SPØRSMÅL:

ER DET NOEN SOM HAR LYST PÅ BRUNOST?

Vi har fortsatt fryseren full!

Egentlig tenkte jeg at nå måtte jeg blogge om den dumme fevennen som enda en gang klarer å sitere folk på en måte som får dem til å høres ut som pubertale drittunger (newsflash; ingen mener kirka har monopol), men så håper jeg at de fleste så programmet om meg på fjernsyn (hvis ikke kan det sees her http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/793565/) og skjønner at jeg ikke er helt mongo i huet. 

OG; hvis dere la merke til at jeg hadde en flyer om chemtrails på kjøkkenet; det er bare tull.
Jeg hang den opp for å erte Atle Håland.
Jeg tror faktisk ikke at myndighetene sprayer oss med stoffer som gjør oss passive og dumme.
Det trenger de ikke, vi klarer da godt selv å forholde oss dumme.

Men for å snakke om noe helt annet er jeg nesten trist for at jeg ikke bor på de» vakre sørlanne» lengår, for om jeg gjorde det skulle jeg lagd krig om det forjævlige nye sørlandssenteret som skal de bygge, en hel jævla bydel bestående av butikker. JEG HATER DERE! MASSE!
Ikke bare hogger dere ned urskog for å bygge avenyen som jeg hører skal flytte inn på dette nye senteret, så den vil stå igjen som spøkelsesplass, dere promoterer med at arbeidsplassene vil bli dekket av studenter, noe som praktisk talt er umulig, og dere må derfor bygge et jævla boligfelt utenfor Hånes så de som skal jobbe der har kort sykkelsti gjennom annen urskog som vei til jobb, dere piner også ut det lokale næringlivet vårt! FAEN!

Har dere hørt eventyret om Wall Mart? Ikke?

Det var en gang en  bitteliten by med masse koselige små butikker. Disse butikkene hadde gått i arv fra generasjon til generasjon, og kjøpmennene der kjente alle kundene sine godt. De visste hva de ville ha og hilste alltid fint »adjø» og »hils fruen» når kundene gikk ut døra.

Men en dag kom den STORE STYGGE Wall Mart-kjeden og bygde seg en STOR butikk, hvor alle kundene kunne få akkurat det samme som hos kjøpmennene, bare billigere, siden det var produsert i Kina av små barn som ikke trengte å bli betalt siden ingen sa at de måtte det. Kjøpmennene ble bekymret, men kundene som bodde på den andre siden av byen, altså ikke mellom dem og Wall-Mart fortsatte å gå til dem, og de klarte seg så greitt atte, i den bitte lille byen de enda følte de kunne kalle »sin».

Men plutselig en dag kom Wall Mart-kjeden enda en gang til den bittelille byen og bygde en ny MEGASUPERDUPERXXLGIGASTOR-butikk, på andre siden av byen.
Da ble det så vanskelig for kjøpmennene at de måtte stenge butikkene sin, en etter en. Det ble fler og fler skilt med »konkurssalg» og »til leie», og færre og færre »adjø» og »hils fruen». 
Etter en stund da alle de fine, koselige butikkene hadde lagt ned stengte også den ene STORE Wall Mart-butikken, så de som måtte bo lengst unna måtte reise i bilene sine gjennom HELE den bitte lille byen for å gå på den første Wall-Mart-butikken med billige varer, produsert av små barn i Kina som ikke trengte lønn siden ingen sa at de gjorde det.

Slutt

Og det kommer også til å bli slutten på den koselige lille kvadraturen vår, om vi ikke står imot fristelsen med gratis parkering i Sørlandsparken. VÆR SÅ SNILL. Hvis dere føler dere kan kalle dere Sørlendinger; Rädda Kvadraturen!

(Dette gjelden forøvrig også Kilden som skal servere føkkings Ringnes. Skamme dere, skulle dere! Fy! Fy!)

Og forresten, inside containersnusk om en av disse dritt-butikkene i Sørlandsparken;
XXL kutter i stykker Stormberg-jakker med kniv og kaster dem.
Stormberg sier selv at de har en brillefin panteordning hvor de ubrukelige jakkene (les; umoderne) blir sendt til Øst-Europa (http://www.stormberg.no/no/Om-Stormberg/Samfunnsansvar/Panteordning/), men mine undersøkelser kan bekrefte noe helt annet.

Desverre.

Friganisme som kriminalitet og terrorisme

Nå er det faenmeg for drøyt.
Jeg leste i dag på dypvannsfisken sin blogg om at aktivister som delte ut gratis mat ble arrestert for dette og ble kaldt mat-terrorister. Du kan forøvrig lese artikkelen her.

Jeg har egentlig ikke en god kommentar, jeg syns artikkelen er en god nok kommentar i seg selv.
Og et godt bilde på hvor drøy den kapitalistiske verdenen vi lever i er blitt.

Nå skal jeg sørenmeg gå og STJELE MASSE SØPPEL, GI DET VEKK GRATIS.

FAEN.

(hvis du vil ha gratis søppelfisket mat er det bare a komme på SKVUPP-festivalen.)

Viktig melding til alle dumpsterdivers i Kristiansand.

IKKE ROT!

I går ble jeg truffet av en snurten fyr da jeg var ute-flere timer etter stengetid- som mente han var lei av at vi rotet så mye og at han måtte rydde og at søppelbilen ikke tok med poser som var opprevet.

Ok, han var klein og jeg lot som jeg jobbet for NHO (sÅrRi), og jeg tror ikke på ham at det er derfor de har investert i overvåkningkamera og betaler ham to timer overtid for å bli og følge med på monitoren- så vi er bare helt nødt til å ta fra ham det argumentet og forholde det ryddig før vi får låser, gjerder og flere vakter og må begynne bryte oss inn for å hente søppel.

IKKE RIV POSENE OG IKKE HIV TING RUNDT DERE.

Vi har rett og de vet det. 

Appell Sunniva Vetland, Naturvernforbundet

I dag 16 juni arrangerte ForMat-Prosjektet Gratis lunsj på Eidsvoll Plass.
Der serverte de mat som visstnok skulle være reddet fra søpla til over 2000 mennesker, og jeg holdt appell.

Den hørtes ut som dette:

I invitasjonen jeg mottok i posten ble jeg invitert som representant for Natur og Ungdom. På programmet stod det Naturnvernforbundet. Men jeg representerer her ingen av dem. Jeg representerer kun meg selv, og jorda jeg står på. Jeg heter Sunniva, er 21 år, bor i Kristiansand og er arbeidsledig. Noe som resulterer i at jeg jobber som butikkmedarbeider, barista, barnehagetante, kostymesyerske, designer og kunstner.

Da jeg i fjor høst kom hjem fra ett halvt års opphold i slummen i Nairobi begynte jeg å spise mat fra søpla. Jeg hadde kunnskaper om mengdene som ble kastet etter å selv å ha jobbet i butikk, og når jeg så perspektivene bak matvarene var det helt ulevelig for meg å være en del av dette. Ikke bare var det vanskelig å forholde seg til at vi påstår vi at vi har dårlig råd om vi ikke har råd til fersk mat hver dag, mens man i Kenya har det greit om man har råd til ris og bønner, i tillegg kaster vi det ekstreme overskuddet vårt uten å lee ett øyelokk.

Heidemarie Schwermer i Tyskland har valgt å leve uten penger og gjort dette nå i 14 år fordi, som hun sier ; »det rett og slett ikke går an på denne måten lenger».

Og hun har så rett, for det går ikke an lenger og det er feil at vi skal sprøyte jorda full av kreftfremkallende gift og pine den ut med monokultur.

Det er feil at vi skal kjøpe opp jord i fattige land for å kunne produsere mat så billig at det passer til Ola Nordmanns lommebokpreferanser, enda han ikke bruker mer enn 11% av inntekten sin på mat.

Det er feil at vi skal kunne forurense med å importere mat fra alle verdens hjørner på bekostning av klimaet fordi vi krever dvask asparges hele året.

Det er feil at EU får bønder til å kaste opp til 50% av alt de produserer fordi poteten er for stor, for skeiv, for liten eller for rar til å være en førsteklasses potetet når 1 milliard mennesker sulter.

Det er feil at vi skal være så bortskjemte at vi på død og liv skal ha det perfekte og ikke kan kjøpe en litt brun banan til nedsatt pris.

Og enda mer feil blir det når det kommer låser på containere for at handelsstanden ikke skal miste kunder som i opprør mot galskapen tar tilbake litt av det som kastes.

I Danmark har handelsstanden blitt så lei av disse såkalte »dumpsterdivers» at de kaster såpepulver på maten de kaster for at den skal bli uspiselig, og det er flere steder de føler behov for å ansette mennesker som vakter for å vokte søppelet sitt.
Jeg har personlig vært grunnen til at en Kiwi-butikk fikk seg gjerder for å skjule at de kaster mat to dager før de går ut på dato i frykt for at noen skal finne den på hylla og kreve den eller tilsvarende vare gratis.

Nei, det går rett og slett ikke an å fortsette på denne måten.

Vi snakker mye om bærekraftig utvikling.
Men det enkleste og det jorden trenger sårest er ikke utvikling som ofte er tett knyttet opp mot økonomisk vekst-det er en pause jorden trenger.

Det kapitalistiske systemet vi i dag følger slavisk er basert på uendelig vekst, og i en verden med begrensede ressurser er det absurd å ikke snart vurdere å tenkte i nye baner.

Og vi produserer for mye for å skulle oppdrettholde veksten vår.
Det er ingen hemmelighet at vi her i Vesten kaster tre ganger så mye som skal til for å mette hele verdens sultende befolkning for ikke å snakke om all maten som unødvendig blir konsumert og har gjort dette til en tidsalder hvor overvekt er en alvorlig livsstilssykdom. I gjennomsnitt kaster hver Nordmann 70kg mat årlig. Dette kunne mettet flere ganger så mange som trenger det.

Og det er ikke bare matproduksjon som er et problem. All produksjon er et problem for miljøet. All plast noen gang produsert finnes fortsatt den i dag i dag, forutsatt at den ikke har bitt brent, ettersom det tar hundrevis av år å bryte ned bare en enkelt plastpose. Så hvorfor tar vi ikke heller av det vi allerede har og resirkulerer framfor å produsere nytt?
Mitt sterkeste ønske og grunnen til at jeg henter mat fra containere er at jeg ikke har lyst til å legge igjen noe fotspor.

Og det er jo dette uttrykket bærekraftig utvikling i utgangspunktet handlet om- å etterlate jorda like bra som vi fikk den eller bedre- er det da noen annen mulighet enn å slutte å produsere ting som bare havner i søpla uansett etter en kort levetid?

Det er mange tiltak som kan komme inn og hindre at all denne maten vi overprodusere blir kastet, med for eksempel arrangementer som i dag. Jeg selv lever nesten utelukket på mat jeg finner i søpla. Og det er fin mat. Det er god, næringsrik og luksuriøs mat. Jeg metter både meg og mine venner og jeg spiser bedre enn jeg noen gang vill hatt råd til og likevel er jeg ikke fornøyd-for denne maten burde aldri vært produsert!

Jeg skulle ønske jeg kunne glede meg så til de grader over mozarella’en og parmaskinken min, og bli som mine likesinnede irritert over at jeg går til media, men det klarer jeg ikke for det er så tydelig- dette er alt for mye for at jeg skal kunne spise det opp og det burde ikke være her.

Selvfølgelig kan vi oppdrette en matsentral og få distribuert maten til bymisjonen og blåkors som videre kan distribuere det til noen som trenger det, det hadde vært ideelt for å gjøre det beste ut av dagens situasjon.

Men det vil fortsatt være ett overskudd og vi vil fortsatt okkupere landeområder i fattige land som så sårt trenger jorden selv, mens våre egne bønder her i Norge sliter med å kunne livnære seg.

Og EU vil fortsatt kaste 40-50% av potetene de produserer på jordene siden de ikke passer inn. Hva sier dette om oss? At vi kaster fullt spiselig mat siden den ikke per definisjon er vakker ut i fra våre ekstremt strenge rammer?

Det vi trenger er å stoppe opp og se historien bak alt vi holder i hendene og vi omgir oss med daglig.
Og spørre oss selv om dette er riktig.
Om det er riktig at vi utrydder orangutangene for at Mills skal kunne ha billig palmeolje i majonesen eller margarinet du spiser til frokost. Dere vet, Mills er Norges største importør av palmeolje hvilket plantasjene står for hovedgrunnen til at regnskogen i Indonesia blir kuttet ned, og Mills sier selv de jobber med bærekraftig utvikling.
Og vi må spørre oss selv om det er riktig at vi piner ut jord for å produsere mat vi uansett bare vil ha halvparten av, om det er riktig at barn og kvinner jobber 12 timer dagen med speed i kaffen for at du skal få moderne klær(noe som har skjedd hos Tommy Hilfinger), om det er riktig at vi forsøker skjule hvor mye det er vi kaster med gjerder, låser og vakter, og om det er riktig at kjeder ødelegger mye av det brukbare de kaster for at ingen skal få lov til å utnytte dette.

I Agder taper Norgesgruppen 10 millioner i året på mat som blir kastet.
Og da spør jeg; hvem er det egentlig som vinner på dette?

 

Enda en grunn til å ikke kjøpe kjøtt.

Earthlings.

Jeg vet godt at filmen ikke er ny, men det var oppvekkende å se en slik film igjen. Jeg vet den handler mest om den amerikanske kjøttindustrien, men jeg tror ikke vi er så mye bedre her i Norge. Det er mye jeg  ikke vet, men jeg er ikke alene om det.
Visste du at vi har et avfallsproblem bestående av høner siden ingen gidder kjøpe verpehøns etter at de har pressa ut egg i ett år og gitt kjøttet litt for mye tyggemotstand for våre sarte gommer? Og visste du hvor jævlig mange kyllingfileter og grillkylliger jeg må velte rundt i når jeg hopper i containere hver gang jeg går på butikken?
Hva er argumentet for? At det skaper arbeidsplasser til fabrikkarbeiderne?
De kunne jo nok klart seg greit med å slakte 100 kyllinger mindre daglig.

Nå er jeg sur.

Dette er ikke et bilde stjålet fra hverken NOAH eller PETA, men fra bloggen om en gård.Dette her er helt greit og humant, det.

Ja, de koser seg nok her.

Og sunt er det også. NAMNAM.

For fler bilder sjekk PETA.