Posts Tagged ‘datomerking’

Appell holdt under FIVHs »Forlatt Mat» 21.04

Lørdag 21.04 hadde Fremtiden i Våre Hender Bergen ett arrangement hvor de fredagen før samlet inn datomat fra ett knippe butikker og tilberedte denne sammen med fantastiske økobonde og kokk Erik Halvorsen. Denne maten ble delt ut på Torvalmenningen, og der var jeg invitert til å holde appell. Så det gjorde jeg. Her er den.

Det har blitt sagt flere ganger i dag at mellom 300 og 500 000 tonn spiselig mat blir kastet årlig i Norge. Dette tilsvarer 50-70kg per pers hvert år.

ForMat-prosjekteter en satsning fra NHO som ønsker å få ned mengden matavfall med 25% innen 2015. De får støtte fra myndighetene, som heller ønsker å støtte dette prosjektet enn å få inn noe nytt apparat for å regulere kastingen av mat fra næringslivet. De sier at vi ikke kan lage noe nytt system, men må bruke de gamle som er, og heller bruke penger på å bevisstgjøre forbrukeren.

Forskning har vist at vi kaster hver tredje bærepose med mat vi tar med hjem, og at unge er verre enn de eldre. ForMat-prosjektet prøver å lære oss å skille mellom best-før og siste-forbruksdag stemplingen. »Best før» betyr at produsenten ikke kan garantere for en vares optimale kvalitet etter den datoen, »siste forbruksdag» betyr at produsenten ikke anbefaler konsum etter denne datoen.

Det står ingen legitim forskning bak hverken av datoene. Begge er satt av produsenten og produsenten alene. Jeg har selv i flere år nå levd nesten utelukket på mat som har »gått ut» på dato, uten å noen gang har bli syk. Jeg har hørt fra en slakter at oksekjøtt holder opp til to måneder etter utløpsdato, siden det ikke er fett som harskner på det. Dessuten merker man det om en vare har gått ut. Man kan bruke sansene sine og lukte det. Sannheten er at det ikke er noen annen sikkerhet bak datostempling enn at den helt sikkert holder til datoen har gått ut, og det er det eneste produsenten trenger å tenke på for å ha sikkerhet fra klager.

Vi blitt fortalt gang på gang at vi kan spise maten som har gått over »best-før» datoen. Og det kan vi, men går vi i butikken og finner en vare som er over utløpsdato har den »gått ut på dato» og butikkmedarbeidern sier nesten alltid at de ikke har lov til å selge den. Dette blir strengere, og Rimi har vedtatt at de ikke har lov til det overhode, samtidig som ForMat-prosjektet påstår at de ikke kaster mye mer enn 2%.

Vi lever i ett samfunn hvor vi definerer frihet som kjøpefrihet, er ikke dette da en frihetsberøvelse? En venn av meg var på en butikk hvor han fant to kasser økologisk kjøttdeig som hadde gått ut på dato dagen før. Den fikk han ikke lov til å kjøpe, enda han selv mente det var trygt og tilbød full pris. Har vi da frihet til å redusere matavfallet i større grad enn utenfor vårt eget kjøpeskap?

Man kan legge press på og be butikken selge matvaren for halv pris etter utgått dato. Mange, spesielt de mindre kontrollerte velger å gjøre dettte. Men om en butikk får retur på varen som går ut på dato er det uinteressant å gjøre dette og de tjener mer på å kaste.

Og å hente denne maten opp igjen, det er i ett juridisk grenseland. Butikksjefen for Safari uttalte Bergens Tidene i år at han vurderte denne datomaten som »farlig avfall» og valgte å låse containere om han fant at noen hentet mat fra den, for deres eget beste. Sjefen for Bunnpris har på TV sagt at han syns det er greit at folk tar mat fra containere, men er redd for at noen skal bli syke fra maten de finner og klager.

Sannheten er at de begge står disponert ikke bare til å få svekket sitt rykte som sympatiske om det blir avdekket hvor store mengder spiselig mat de kaster, og de frykter både å miste kunder siden de ser på enhver som en potensiell kunde og henter du heller fra containeren det du kunne kjøpt i butikken taper de penger. Eneste logiske bristen der er at de glemmer at ikke alle de som finner mat i containere nødvendigvis hadde hatt råd til den ellers.

Så butikkene investerer heller i overvåkingskameraer og låser for å bekjempe de som henter opp maten fra containere. Enda det ikke har vært noen undersøkelse i hvem som faktisk gjør dette. Hadde de gjort det hadde de oppdaget at det gjerne unge studenter, som strengt tatt lever under vedtatte fattigdoms-grensa i Norge som er på 80 000NOK i året. Jeg har personlig til all tid delt maten jeg har funnet med småbarnsfamilier som ikke alltid har hatt råd til den maten de har lyst på.

Bortsett fra i dag. I dag spiller butikkene på lag med folket og har donert store mengder mat til dette arrangementet hvor vi minnes den forlatte maten. Det må dessverre også nevnes at mange nektet å samarbeide, og at dette kun er avfall fra en dag.

Det vi i Vesten kaster er nok til å mette hele jordas sultende befolkning på 1 milliard mennesker TRE ganger. Det sier seg jo dermed selv at det er en overproduksjon.

I tillegg kastes rundt halvparten av maten som blir produsert før den når butikkhyllene, fordi de blir klassifisert som »annensort» av EU som vi strengt tatt ikke engang er medlem av.

Når ikke grønnsakene opp til visse kostmetiske krav, kastet de rett og slett på stedet, enda det er blitt brukt like mye tid og ressurser på å produsere disse flerarmende gulerøttene, tomatene med feil rødnyanse og de bøyde agurkene.

Flere bønder har uttalt at, om folk bare visste hvordan maten deres hadde blitt produsert, da hadde de ikke hatt disse kravene om polert, nesten fabrikkert utseende.

De hadde visst hvordan mat faktisk så ut, og smakte ikke minst!

Om du føler du ikke har tid til å dyrke er det fullt mulig å kjøpe lokal og økologisk mat i Bergen. Det er bondens marked månedlig, neste gang om en uke og Erik Halvorsen som har en økologisk gård på Lygra selger grønnsakene sine hos Hanne på Høyden, dessuten er det flere butikker som selger økologisk og lokal mat.

Du vil ved første øyekast kanskje si at denne maten er dyr.

Men i Norge bruker vi ikke mer enn 11% av inntekten vår på mat. Vi har fått det for oss at man skal være billig. Men om du bruker mer penger tar du kanskje også bedre vare på maten din.

Jeg vil avslutte i dag med en oppfordring utenom det åpenbare »prøv å sjekk en container og få perspektiv på mengdene mat som blir kastet»; prøv nå i år 2012 å dyrke litt av maten din selv.

Det er fullt mulig å dyrke noen urter og grønnsaker i vinduskarmen om du ikke har en hage eller en terasse i disposisjon. Og vil du ha større områder og ikke råd til kolonihage, hva stopper deg i å sette poteter i ett offentlig blomsterbed? Jeg kan love deg det vil bli en mye mer spennende hverdag, og om du ser hvor mye tid og energi som skal til for å produsere mat tenker du deg kanskje om to ganger før du kaster hver tredje bærepose du tar med hjem fra butikken.

Bilde lånt fra Fremtiden i Våre Hender.

Advertisements

That is how you do it.

Matvett!/

Og, jeg får en del spørsmål om hvordan man dykker etter søppel for tiden.

Man gjør sånn;

1. Finn en butikk som har ulåste containere utenfor. De er gjerne på baksiden.

2. Gå der minst en halv time etter stengetid for å unngå kinkige situasjoner. Er du ute etter mat ikke drøy den for lenge, maten blir marinert i containerlukt.

3.Ta med plastposer, hansker hvis du syns det er ekkelt og hodelykt om det er mørkt der.

4. Åpne opp containeren.

5. Knytt opp eventuelle søppelsekker.

6. Let gjennom dem, gjerne systematisk.

7. Ta det du vil ha. Ikke vær dum og ta mer enn du kan få spist/gitt bort/foredlet.

8. Knytt igjen søppelsekkene.

9. Legg de oppi containeren, lukk den.

Pass på at det ikke er rot rundt.

Dette kan gjøre butikkeieren sinte og obs på at noen leker der.

Dette kan bli sanksjonert med overvåkingskameraer, låser og sabotert mat eller elektriske artikler.

10. Gå videre til neste butikk, evt gå hjem.

11. Hjemme gjør du som beskrevet her i dette blogginlegget

Om du heller vil ha det enda mer illustrert se;

How to Dumspterdive

eller denne litt for lange videoen med fyr som ligner på Sky

Sunniva Superkjendis blir TV-tryne på Vestlandsrevy!

Håhå, sjekk den sminka!

Sunniva på Vestlandsrevy, fire minutter uti sendinga.

Nei, så skal jeg være seriøs. Og jeg veit at 1 milliard ikke dør av sult hver dag, de bare sulter og det er bare 18000 barn som dør daglig. Til mitt forsvar har jeg aldri vært på direktesent fjernsyn før.
Jeg var stressa, ok?

Jeg har egentlig ikke så mye mer å si enn det jeg sier der. Det er helt latterlig vanvittig at politikerene virkelig mener at det ikke er nødvendig å skape nye systemer når de de allerede har ikke fungerer. Samtidig som de skal gi ForMat-prosjektet penger til å bevisstgjøre forbrukerene. Hvor langt tenker de med dette? Prøver de å framprovosere en forbruker-revolusjon? For vi har ikke lov til å kjøpe eller få mat som er gått over best-før datoen, og det blir fler og flere låser på containere. Må vi begynne å stjele utgått mat?

Vær så snill, hvis du har den minste tro på forbrukermakt; legg i år presset på datomat.
Få spist opp den gamle før vi får inn mer.
Utnytt Kiwi-garantien og be om å få varen som har gått ut, det får du ikke, så du tjener penger, og de taper på det. La dem tape, og se hvor tåpelig dette systemet, og deres oppdrettholdelse av det er.

Og, hvis du tør, bryt opp låsene på de låste containerene. (Du kan jo dirke dem opp og låse dem igjen etterpå.)
Det er for drøyt. La oss spise ´´farlig svfall´´hvis vi vil.
La oss ta det ansvaret over oss selv selv.
Vi trenger ikke brødsirkuset, vi burde kunne ta ansvaret og passe på oss selv.

Og jeg kjøper ikke mat i kjede-butikkene uansett, så det er ikke som at de taper penger pga meg.
Jeg gidder ikka handle der når øko-agurken kommer fra Israel og nesten alt inneholder palmefett. Og jeg ikke får lov til å spise det jeg vil, siden lakrisen gikk ut på dato i går og chipsposen har hull.

Hvis du ser her og ser på bildet til den første artikkelen ser du ICA´s økologiske tørkede pasta, kastet. Vi hentet ca en helt full søppelsekk med denne pastaen den kvelden, både fullkorn og vanlig. Og vi lagde ett matlager til krigen i kjelleren for morro skyld, men jeg pleier jo å dele så jeg gjorde jo det. Pleier å lage kasser eller poser til folk jeg kjenner som er åpne for å spise det ´´farlige avfallet´´, med ting jeg vet eller tror de spiser og så sykler jeg rundt til folk og gir dem mat. Etter den dagen lagde jeg en stor pose for å gi til en norsk småbarnsfamilie jeg kjenner, men de var ikke hjemme da jeg kom dit, så jeg satta maten utenfor. En time etterpå løp jeg inn i familiens mor som kunne fortelle meg at det var bursdagen til faren i huset den dagen, og jeg gratulerte. Da hun kom hjem sendte hun meg en melding og takket for maten, hun skrev at ´´Det var akkurat den pastaen jeg hadde lyst til å kjøpe i dag, men jeg hadde ikke råd´´.

Så dere taper ikke penger, ICA I ELVEGATA, dere taper mer på overvåkningskameraet dere innstallerte og timelønnen til han som dere fikk til å sitte der tre timer over stengetid for å følge med på skjermen for å komme ut og kjefte på meg over at jeg rotet, når jeg faktisk alltid har ryddet opp etter meg. (Men dere ga ham kanskje ikke så stor timelønn uansett, han var jo utenlandsk og kunne såvidt norsk, hvilket gjorde det ubehagelig for ham å måtte jage bort en kverulant. Hvorfor satte dere ham på jobb? Er dere redd for hva jeg vil si?)

Sunniva Supersur leser avisa.

Det er faktisk sånn som jeg ikke pleier å gjøre. Jeg blir så sur. Men, lørdag 04.02 skrev Bergens Tidene om Håvard Hulløen, Marianne Sørensen og Nina som desverre ikke turte å stå fram med fullt navn, (hallo, jenta mi da, vil du virkelig ha en jobb som anerkjenner fråtseri og kasting av spiselig mat?) som reddet mat og jeg ble SÅ GLAD, for det er fint at flere tør vise seg fram, vi vet jo godt at vi er mange, og alle trenger vite at de gjerne må bli med å leke.

UANSETT;
Jeg tenkte bare jeg måtte kommentere ett par ting som driftssjefen i Safari, Torbjørn Andersen, sa til BT.
Og hans ord var; »Hvis vi oppdager at folk går i søppelspannene, setter vi på hengelås. Vi regner jo dette som farlig avfall og mener de tar en risiko ved å spise det de finner».
OK, Kjære Torbjørn; Farlig avfall? Hva er den største faren? At bananen BITER?
Strengt tatt er vel mat vi har kjøpt på butikken og oppbevart selv like farlig, om det ikke er oppbevart under gunstige forhold, noe som vi har tillit til at butikken faktisk har gjort og om det har skjedd en feil, om varen har gått ut på dato eller var fordervet av en eller annen grunn og nesene våre ikke hadde klart å dektere dette, hvorfor får vi ikke lov til å ta ansvar for dette selv? Alle varer som kan være helseskadelige har en ganske stram lukt når de er det.

Det er en ting jeg har tenkt veldig mye på. Hva er frihet i samfunnet vårt, egentlig?
Er det virkelig slik at folk definerer personlig frihet som kjøpefrihet?
Ok, hvis det er tilfellet, hva sier det om kjøpefriheten vår om vi faktisk ikke har frihet til å kjøpe det vi vil, som i dette tilfellet er mat vi mener er spiselig?

Men så Torbjørn sa også at det var mulig å konsumere noe av det som ble kastet.
»Egg som holdes kjølig, kan for eksempel spises et par uker etter holdbarhetsdatoen.» står det. UNNSKYLD MEG!

EGG HOLDER I OPP TIL SEKS MÅNEDER SÅ LENGE DU HAR DEM KJØLIG.

Er du i tvil, kakk det. Lukter det shait er det dårlig.
Så vanskelig var det.

Faen, altså.

Kiwing

Mang en fattig student, skoleelev og annen person har vel gledet seg over Kiwi sine mange garantier som skal garantere tilsynelatende »perfekt» mat. De fleste har fått med seg at du får varen gratis om den går ut på dato i går eller i dag. Mens hvis den gikk ut i går eller før, da kan de ikke garantere for dens kvalitet lenger, og du får ikke lov til å spise den en gang på egen risk. (Kjøpefrihet, sa du?)
Jaja. Du får da uansett erstatning for denne varen, og om du ikke ønsker det eller det er siste parti på hylla får du penger som erstatning. Så mange penger som varene er verdt. Hm.

Vi tok oss en tur innom en Kiwi-butikk i går kveld, da mannen ville kjøpe dårlig frukt og grønt og få dobbel pris tilbake, som er en annen fin garanti de har som også er med på å sørge for at mer mat blir kastet med mindre slingringsmonn. Kiwi er ikke butikken du finner handlevogner med varer merket »Nedsatt pris pga dato», det er butikken hvor du finner indrefilet til flere hundre kroner som går ut på dato i morgen i søpla. Dessverre har mange Kiwi-butikker containerene sine innelåst, så da benyttet jeg meg heller for første gang seriøst av denne garantiordningen, og tjente i løpet av ca 20 minutter over 2000NOK på å finne godteri som var gått ut på dato.

Mot-her-fuck!

Oppfordrer ALLE til å gjøre det samme, dette er en DUM garantiordning som sørger for at kjempemasse spiselig mat blir kastet og mange mennesker får illusjonen om at Kiwi-kjeden bryr seg om ditt velbehag (som du får ved å handle i en butikk hvor alt er tilsynelatende perfekt), mens de med disse garantiene muligens er en av de mest kyniske og arrogante av dem alle.
La oss få lov til spise vellagret biff, hvis vi vil. Vær så snill.

TIPS FOR KIWING

  • Skal du finne datomat gå etter upopulære varer, de varene som har dårlig plassering i hyllene og gjerne de det blir reklamert mindre for. Det er en grei sjanse for at de har blitt oversett da ingen kjøper dem og de får lov til å rusle ut på dato i fred.
    Min personlige favoritt er godteri da dette er dyrt og ikke blir skiftet ut like hyppig som f.eks meieriprodukter.
  • Frukt i pakninger har gjerne noen dårlige på bunnen eller siden. Kjøp de dyrene varene og krev dobbel pris tilbake. Druer og plommer er en klassiker, men sjekk også ting som selges i nett, f.eks avocado.(Idiotisk konsept uansett, disse nettene og pakningene. Mange gode ting blir kastet fordi nettet eller pakken har en eller to dårlige, og så får de ikke lov til å ta ta varene ut av emballasjen og selge dem for stk pris eller i løsvekt. )
  • Sjekk på forhånd om du har tilgang på containerene til butikken.
    Da kan du gå tilbake etter stengetid og hente opp varene du fikk penger for tidligere.
  • Om du vil i containeren til Kiwi og den er innelåst sjekk på dagtid. Det kan godt hende døren inn til søppelrommet står åpen under åpningstid. Det er da mye mer risikabelt å dumpsterdive, men er du superrask og har ninjakrefter kan du rekke å snike deg inn og fiske opp noen fantastiske skatter. Husk bare å være stille og effektiv, og ikke ta mer enn du lett kan bære.
    Det kan defineres som å bryte seg inn på privat eiendom i større grad enn når du fisker opp ting fra containere som står bak butikken og er dermed en større risiko, men tør du kan det virkelig være verdt det.
  • Butikker som ligger utenfor byer og fattige studenters rekkevidde har ofte slappere rutinesjekk på datovarer. Samme gjelder for dumpsterdiving, færre låste containere litt utenfor sentrum.
  • Og sist men ikke minst, når du finner datovarer som gikk ut i går eller tidligere i butikken;Spør om du kan få varen istedenfor pengene.

    Vis dem det du vet; at maten kan og bør spises. Snakk med dem om hvor dumt det er at denne maten blir definert som uspiselig og farlig og blir kastet fordi datostemplingen sier den var best før i går eller dagen før. Det er blitt brukt ressurser på å produsere, pakke og frakte denne maten. Å kaste den er ett hån mot energien nedlagt i prosessen og en stor miljøbelastning.
    Dessuten er det mat-produsenten (som tjener  på høy produksjon om hyppig utskiftning) som setter datostemplingen.
    Mattilsynet setter ikke noen krav til datostempling, og det er uvisst om det er noen som helst legitim forskning eller utprøving som står bak påstanden  om hvor lenge varen holder.
    Den eneste datoen mattilsynet har satt er den at egg holder 28 dager etter det har blitt lagt, og dermed er salgsvare i 21 dager.
    I realiteten kan ett egg holde i opp til 6 måneder.

Rich bitch.

Vil du vite mer?

Taste the Waste er en tysk film fra 2010 regissert av Valentin Thurn. Den vant nylig prisen for beste dokumentarfilm hos den internasjonale filmfestivelen EKOFILM, som holdes i Tsjekkia Last den ned, saml noen venner til filmkveld, se den og gå ut på søppelfiske etterpå. Her er traileren:

“Taste the Waste“ — the trailer from tastethewaste.com on Vimeo.

Preken holdt i Lillesand Kirke 25.sept.

Siden jeg er best ble jeg 25 september invitert til Lillesand Kirke da de hadde sin temagudstjeneste med fokus på forvaltning av skaperverket og sløseri.

Her er min preken;

Jeg er invitert her i dag for å snakke om forvaltning av skaperverket, verdier og dagens overflodssamfunn.

 Få av dere kjenner meg, men jeg satt tidligere i år kasting av mat pådagsorden da jeg stod fram i fædrelandsvennen med at jeg som en protest mot overfloden, nesten utelukket lever av ting jeg finner i containere.

Siden jeg vil snakke om overflod og over konsum vil jeg åpne med lignelsen om bonden som samlet for mye.

 Det står skrevet i Lukas 16:16-20

16 Så fortalte han dem en lignelse: «Det var en rik mann som hadde fått god avling av jorden, 17 og han tenkte med seg selv: «Hva skal jeg gjøre? Jeg har ikke plass til avlingen min. 18 Jo, dette vil jeg gjøre: Jeg river ned låvene og bygger dem større, og der samler jeg kornet og alt jeg ellers eier. 19 Så skal jeg si til meg selv: Nå har du mye godt liggende, nok for mange år. Slå deg til ro, min sjel, spis, drikk og vær glad!» 20 Men Gud sa til ham: «Uforstandige menneske! I natt kreves din sjel tilbake. Hvem skal så ha det du har samlet?»

Her uttrykker Gud misnøye over denne bonden som var grådig og ville eie mer enn han strengt tatt behøvde for å klare seg. Men det er jo akkurat det vi i Vesten gjør den dag i dag, og som vi har gjort lenge. Vi krever og vi tar for mye, både av jordens ressurser og av de fattige.

Jeg er en av flere som mener at vår rikdom her i Vesten avhenger av at vi utnytter fattige land. Hvis de skulle hatt samme levestandard som oss i resten av verden hadde vi faktisk behøvd tre jordkloder! Vi har skapt en livsstil som de andre streber for å nå, ettersom det er standaren for rikdom.
Og vi vil ikke gi slipp på denne, enda det ikke er mulig at resten av verden skal kunne ha det like bra som oss. Det er for eksempel spådd en kommende matkrise siden Kina, som stadig blir rikere, ønsker å leve som oss og spise like mye iskrem og biff som oss, noe som faktisk krever store naturressurser.

De fleste forbrukere tenker kanskje ikke over hvordan det kan ha seg slik at ting kan koste så lite som de gjør. Og det er en rekke grunner til dette.

For at vi skulle betale lite flytter vi produksjonen til utlandet, der det blir billigere. Der kjøper vi opp billig jord av fattige som de selv kunne brukt til å dyrke for å fø seg selv. Dette gir dem en veldig kortvarig velstand. Når pengene de fikk for jorden er brukt opp ansetter vi akkurat de samme lokale som vi kjøpte jorden av til å arbeide på disse plantasjene. Der blir de utsatt for kreftfremkallende og hormonforstyrrende sprøytemidler uten tilgang på forsvarlig beskyttelsesutstyr. I tillegg får de ekstremt dårlig betalt. Men vi har jo kjøpt jorden deres, så de er avhengig av denne jobben for å kunne kjøpe mat som de trenger for å fø familien, siden de ikke lenger kan dyrke til eget forbruk.

For ikke å nevne klesindustrien! Har du tenkt over alle ledd som skal tjene på bomullstrøyen som du får kjøpt på H&M for 49,90,-? Først skal butikken ha sin del, så leverandøren og så fabrikken.
Da er det ikke mye igjen til bomulls-bonden for ikke å snakke om bomulls- plukkeren, eller de som jobber på fabrikken.

Og det er synd, for de kunne sannelig hatt behov for en grei lønning så de kan kjøpe litt medisiner! Bomullsindustrien alene står nemlig for hele 25 % av all sprøytemiddelbruk mot skadedyr enda den bare utgjør 5 % av verdens jordbruksareal. Verdens Helseorganisasjon har anslått av 3 millioner mennesker blir forgiftet av sprøytemidler hvert år.

Men en av verstingene, og noe av det mest absurde vi har, vil nok for all tid være kjøttindustrien. Ja, Gud har gitt oss dyrene til rådighet, men jeg kan aldri tro at han faktisk ville at vi skulle tvinge dyrene til å leve på båser, spise genmodifisert kraftfor, bli skilt fra mødrene sine før de har levd en eneste dag, og gå gjennom lange transporter til slakteriet for å havne på ett samlebånd.Om Gud hadde ment at dette var meningen hadde nok ikke dyrene skilt ut stresshormoner og adrenalin i så stor grad under slakting at det påvirker smaken på kjøttet.

Men tilbake til å ta mer enn vi behøver;

Vi i Norge krever faktisk så mye mer enn det vi trenger av jorden i verden at vi alene kaster mellom 3 og 500 000 tonn mat hvert år. Dette er over 70kg mat per person, som bare havner rett i søpla; det blir ikke engang kompostert for å bli ny jord.

Ikke bare er dette en ressurs-sløsing, og et hån mot jorden! Maten vi kjøper og kaster kommer i tillegg fra et globalt matmarked, hvor andre gjerne kunne fått bruk for denne maten. Men vi øker heller etterspørsel så prisen på varen stiger, og blir dermed enda mindre tilgjengelig for de som er fattigere enn oss.

Dessuten øker det presset på det globale landbruket, og piner ut jorden vår som vi har fått av Gud for å legge under oss og forvalte, ikke drepe.
For vi gjør faktisk det, vi dreper, ved å ha plantasjer. Om store jordareal blir brukt til å produsere samme ting over flere år og samtidig blir utsatt for kjemisk sprøyting og kunstgjødsel dreper vi de naturlige mikroorganismene i jorden og vi tilfører ikke jorden nye næringsstoffer, som nitrogen, noe som resulterer i utpint jordsmonn. Vi lager ørken.

I bibelen står det mye om å ta vare på det fattige i samfunnet. Det er til dags dato over 1 milliard mennesker som sulter. 25 000 barn dør daglig av sult og feilernæring, og her ser vi tydelig vårdobbeltmoral; samtidig som vi bruker penger på bistand og nødhjelp bidrar vi til denne sulten.

Men den jevne forbruker bryr seg sjelden om dette. Heller enn å kjøpe nær mat som ikke utbytter fattige eller forurenser jorda vår er forbrukerne ‘’prisbevisste’’ og ønsker billig mat. Ikke bare er den et resultat av utbytting av fattige, den har også en lang reise og store klimagassutslipp bak seg.

Vi klager til stadighet på høye matpriser, men i Norge bruker mennesker i gjennomsnitt kun 11 % av inntekten sin til mat, noe som er minimalt i forhold til fattige land hvor det er vanlig å bruke halvparten eller mer.

Det står skrevet i Tredje Mosebok 19:9-10

9 Når dere høster inn grøden i landet, skal du ikke skjære kornet helt ut til åkerkanten, og de aksene som ligger igjen etter skurden, skal du ikke plukke opp. 10 Når du høster din vingård, skal du heller ikke sanke de druene som blir igjen, eller plukke opp de som er falt ned. Du skal la dem være til de fattige og innflytterne. Jeg er Herren deres Gud.

Dette står i vår hellige skrift, Bibelen, som strengt tatt burde sette reglene for samfunnet vårt om vi konsekvent skal kunne kalle Norge et kristent land og ha en statsreligion. Men lar vi overfloden bli igjen til de fattige når vi låser igjen containere og har plantasjer bak gjerder toppet med piggtråd? Eller når vi tar overfloden fra landets marker, transporterer det til Norge for så å kaste det i søpla, med emballasjen fortsatt på?

I historien om Israelittenes utvandring fra Egypt til det lovte land ga Gud Jødene Manna, som var helt bestemte lov for innsamling av mat. Ingen måtte sanke mer enn de trengte den dagen. Om det gjorde det ville maten råtne i deres munn og de ville bli syke.

Her ser vi igjen dette; at Gud ikke vil at vi skal ta mer enn vi trenger. Men grensene for hva vi trenger blir stadig tøyd, og plutselig er vi fattige om vi ikke har råd til å gi barna våre de dyreste klesmerkene som er på moten, de blir sosialt utstøtt. Hvordan kan dette være en normal og ikke slått ned på av et land som kaller seg selv kristent?

Ikke bare samler vi i dag mer mat enn vi trenger, men vi kaster det før den rekker å råtne i hendene våre. Siden vi har en markedsstyrt økonomi og markedet helst vil ha perfekte produkter kastet allerede bøndene i EU, og EØS-land, opp til 50 % av alt de dyrker på jordene for å råtne.
Produsenter av fabrikkerte varer er ikke lovpålagt å sette en datomerking som faktisk stemmer overens med noen legitim forskning, og de setter logisk nok en veldig kort datomerking.
Den ene grunnen til dette er at vil være godt forsikret, en produsent kan ikke garantere for en vare etter denne datoen, men som jeg pleier å si; det er ikke en garanti for at den ikke lenger er spiselig.
Ofte kan det være så ufarlige ting som at det er en mulighet for at meieriprodukter kan skille seg, uten at de på noen måte er uspiselig. Den andre grunnen til at de setter korte datostemplinger er den at de da kan opprettholde en hyppig produksjon, noe de tjener penger på.
Her kan vi igjen huske på denne bonden som vil ha mer enn han trengte, og hva Gud mente om ham.
Matproduksjon handler nå ikke om å mette, men om å tjene penger.

Siden forbrukeren gjerne vil ha lang holdbarhetsdato på varene sine, selger få butikker ut varer med kort holdbarhet til halv pris, og veldig sjelden varer som har gått ut på dato.

Denne maten blir istedenfor kastet, og det er denne maten jeg har levd av over lengre tid uten noen gang å bli syk. Ikke fordi jeg har et særlig godt immunforsvar, men fordi det ikke er noe galt med maten. Det er helt perfekt!

Men det betyr ikke at jeg er glad for at maten blir kastet så jeg får mulighet til å leve gratis, det gjør meg trist og oppgitt, for jeg vil jo ikke at det skal være sånn.

I sommer har jeg mettet en hel todagers festival med førsteklasses grillmat hentet fra containere, og laget store kakebord med de fineste kaker til andre anledninger. Det er massive mengder dette som blir kastet, og det kan mette mange.
Men siden vi alt er mette trenger den jo strengt ikke bli produsert i det hele tatt!

Det står skrevet i Jakobs brev 5:1-6

 5 Og nå dere rike! Gråt og klag over all den ulykke som skal komme over dere! 2 Rikdommen deres råtner, og klærne blir møllspist, 3 gullet og sølvet ruster bort, og rusten skal vitne mot dere og fortære kroppen deres som ild. Dere har brukt endetiden til å samle skatter! 4 Men hør: Den roper høyt, den lønnen dere holdt tilbake fra arbeiderne som skar åkrene deres, og nødropet fra dem som høster inn, har nådd fram til Herren Sebaots øre. 5 Dere har levd i luksus og overflod på jorden og gjort hjertene fete til slaktedagen. 6 Den rettferdige har dere dømt og drept, og ingen gjør motstand mot dere.

Så vi har blitt advart. Gud har riktignok gitt oss jorden til forvaltning, men da er det også vår plikt å forvalte den riktig og rettferdig. Så la oss sammen gjøre dette! Vi har som forbrukere stor makt, så hvorfor ikke få markedet til å forme seg istedenfor å bli formet av et markedet og deres reklameidealer?

Vi kan gjøre store forandringer! Som forbrukere kan vi begynne med å kreve og etterspørre lokal og økologisk mat i butikkene, og ikke minst varer med kort holdbarhet til nedsatt pris.

Vi kan passe på å kjøpe mindre, og heller spise opp det vi har i kjøleskapet før vi går på butikken og sløser.

Vi kan spørre oss selv om vi egentlig har behov for disse nye klesplaggene og den ekstra store flatskjermen. Det koster miljøet mye å produsere ny elektronikk, så selv om flatskjermen bruker mindre strøm enn en gammel TV går det ikke opp.

Og om vi har behov for noe nytt kan vi kjøpe ting av kvalitet, ting som varer lenge og ikke krever hyppig utskiftning. En dyr, økologisk og fairtrade-sertifisert genser holder som regel ganske mye lenger enn tre billige fra Cubus. 

Og vi kan oppdrette matsentraler og få levert t overskuddet av mat til de som trenger det. Vi kan åpne øynene og hjertene våre opp for de vi har rundt oss, heller enn å lukke oss inne i et rom fylt til randen av rikdom og ting.

Vi kan ta forvalterplikten vi har fått fra Gud seriøst og ta ansvar.

Vi har både makt og plikt til å rette opp i skeivhetene i samfunnet og jobbe for en bedre verden.