Posts Tagged ‘Ås’

U-hjelp, 0kr (i pluss)

24 februar var jeg på Ås og besøkte Trine Lund som var i praksis på skolen min i høst, og hennes venn Hafiz fra Bangladesh og hans familie. Grunnen til dette besøket var at jeg ble så fascinert av Hafiz sitt prosjekt hjemme i Bangladesh at jeg ville treffe ham og høre mer, dessuten fikk jeg masse ideer rundt det. Om vi sammen klare å sette noen av disse ideene ut i live gjenstår å se. Inshallah, og alt det der. Men det jeg ville fortelle om nå var den fantastiske mentaliteten jeg fant i en studentleilighet på Ås, som ga meg ett stort håp.

Hafiz sluttet på skolen som barn siden han ikke likte seg der. Lærere slo og han fikk ikke den hjelpen han trengte, han ble lei og demotivert og droppet ut. Sånt skjer. (Ikke bare der. 3 av 10 ungdommer i Norge fullfører ikke videregående skole, men det kan jeg snakke mer om en annen gang.) Men, så begynte han å henge på universitetet i nabobyen, og han fikk så lyst til å lære i ett slikt miljø hvor han fikk den friheten han savnet, så da karret han seg tilbake til skolebenken og fullførte, motivert av en snill lærer han fikk i femteklasse. Mens han gjorde dette fikk han lyst til å undervise til fattige barn som enten var utenfor skolesystemet eller ikke ble sett og tatt vare på der. Foreldrene likte ikke at han tok med fattige barn hjem, så han snek dem opp på taket og underviste dem der oppe istedenfor. Ca 10 stk.

Hafiz fikk NORAD-stipend og dro til Norge for å studere noe som ble en doktorgrad, men han glemte aldri helt det han begynte på der hjemme. Så han klarte å motivere nevøen sin, Alamin, til å fortsette i samme duren, og det gjorde han, på soverommet sitt denne gangen. Og så ekspanderte det og det ble for mange barn for ett soverom. De fikk låne bygninger og hadde undervisning på kveldstid og..masse skjedde. Finansiert av Hafizs doktorgradlønn kjøpte de i 2006 ett hus hvor de kunne holde undervisningen, og den blir holdt av både Alamin og studenter fra universitetet utenfra. Eldre elever tar ansvar for å hjelpe yngre elever, og slik fortsetter det.

Fin solskinnshistorie nå som det er solfest her i Aurland.
Vil du lese mer, les her Artikkel fra Ås avis 1Artikkel 2.

Men, det jeg ville fortelle om, det som gledet meg mest var som sagt mentaliteten jeg traff. For den energien, den motivasjonen, som drev Hafiz, det var en jeg ikke har sett fra mange andre som driver med utvikling. For, denne mannen ga av seg selv. Det er mange som gjerne vil jobbe med mennesker og hjelpe dem, for så å gå hjem etter arbeidsdagen er over og stenge seg inne i sitt hjem, og ta det med ro med sin kjernefamilie. Dette gjør ikke denne mannen. Masse tid og energi fra både han og Alamin investeres i å hjelpe andre, og eneste lønnen er takknemlighet og kjærlighet, anerkjennelse, ett håp og en forutsetning for fremtid for barna, og gode resultater på barnas papirer. Alle utgifter EDS har dekkes med penger fra hans egen lomme. Han kvier seg for å ta imot pengestøtte, for å måtte svare for penger som kan forsvinne på veiene av andre, det er jo litt trasig. Det er enklere å handle på egne veiene. Bibelen sier man skal gi det tiende til de fattige, men Hafiz gir det de trenger, som han ikke trenger desperat selv. Så enkelt er det faktisk å dele.
Det du ikke trenger, trenger mest sannsynlig noen andre. Så hvorfor ikke gi det til dem?

Hafiz fortalte meg flere ganger at om motivasjonen bak å drive ett prosjekt var å livnære seg på det, gjøre det fordi det var en objektiv »god» ting å gjøre eller for å lette sin samvittighet, da burde man heller la være. Ekte hjelp kan du kun gi fra hjertet.

Og om du ikke fra hjertet har ett ønske om å hjelpe, da kan du la vær.