Archive for the ‘Uncategorized’ Category

Bookcrossing og Forlatt Mat i Bergen.

Min første bok har blitt funnet! Åh, jeg er så glad!

Bookcrossing er ett internasjonalt prosjekt som handler om å legge fra deg bøker tilfeldige steder så folk kan plukke dem opp og lese dem og legge dem fra seg ett annet sted til til det er ett reisende bibliotek uten purringer. Selvfølgelig er det en sjanse for at bøkene forsvinner. Men hva er det som aldri forsvinner, da?

(bortsett fra plastikk, uææh)

Denne helga er jeg i Bergen og røyter bøker her. Om du har lyst til å vite hvor må du registrere deg på http://www.bookcrossing.com og følge med når og hvor ting blir lagt ut. Jeg la fra meg en bok på bussstasjonen i går som jeg ikke har hørt noe fra. Og en på Voss Jernbanestasjon. Og, så ligger det flere rundt omkring andre steder.

Og, i morgen er det gratis mat på Torvallmenningen fra kl 12:00. Kom og ed og kos med oss!

Image

Forlatt mat!

https://www.facebook.com/events/306377166102655/

 

Kult! Kom dit!

U-hjelp, 0kr (i pluss)

24 februar var jeg på Ås og besøkte Trine Lund som var i praksis på skolen min i høst, og hennes venn Hafiz fra Bangladesh og hans familie. Grunnen til dette besøket var at jeg ble så fascinert av Hafiz sitt prosjekt hjemme i Bangladesh at jeg ville treffe ham og høre mer, dessuten fikk jeg masse ideer rundt det. Om vi sammen klare å sette noen av disse ideene ut i live gjenstår å se. Inshallah, og alt det der. Men det jeg ville fortelle om nå var den fantastiske mentaliteten jeg fant i en studentleilighet på Ås, som ga meg ett stort håp.

Hafiz sluttet på skolen som barn siden han ikke likte seg der. Lærere slo og han fikk ikke den hjelpen han trengte, han ble lei og demotivert og droppet ut. Sånt skjer. (Ikke bare der. 3 av 10 ungdommer i Norge fullfører ikke videregående skole, men det kan jeg snakke mer om en annen gang.) Men, så begynte han å henge på universitetet i nabobyen, og han fikk så lyst til å lære i ett slikt miljø hvor han fikk den friheten han savnet, så da karret han seg tilbake til skolebenken og fullførte, motivert av en snill lærer han fikk i femteklasse. Mens han gjorde dette fikk han lyst til å undervise til fattige barn som enten var utenfor skolesystemet eller ikke ble sett og tatt vare på der. Foreldrene likte ikke at han tok med fattige barn hjem, så han snek dem opp på taket og underviste dem der oppe istedenfor. Ca 10 stk.

Hafiz fikk NORAD-stipend og dro til Norge for å studere noe som ble en doktorgrad, men han glemte aldri helt det han begynte på der hjemme. Så han klarte å motivere nevøen sin, Alamin, til å fortsette i samme duren, og det gjorde han, på soverommet sitt denne gangen. Og så ekspanderte det og det ble for mange barn for ett soverom. De fikk låne bygninger og hadde undervisning på kveldstid og..masse skjedde. Finansiert av Hafizs doktorgradlønn kjøpte de i 2006 ett hus hvor de kunne holde undervisningen, og den blir holdt av både Alamin og studenter fra universitetet utenfra. Eldre elever tar ansvar for å hjelpe yngre elever, og slik fortsetter det.

Fin solskinnshistorie nå som det er solfest her i Aurland.
Vil du lese mer, les her Artikkel fra Ås avis 1Artikkel 2.

Men, det jeg ville fortelle om, det som gledet meg mest var som sagt mentaliteten jeg traff. For den energien, den motivasjonen, som drev Hafiz, det var en jeg ikke har sett fra mange andre som driver med utvikling. For, denne mannen ga av seg selv. Det er mange som gjerne vil jobbe med mennesker og hjelpe dem, for så å gå hjem etter arbeidsdagen er over og stenge seg inne i sitt hjem, og ta det med ro med sin kjernefamilie. Dette gjør ikke denne mannen. Masse tid og energi fra både han og Alamin investeres i å hjelpe andre, og eneste lønnen er takknemlighet og kjærlighet, anerkjennelse, ett håp og en forutsetning for fremtid for barna, og gode resultater på barnas papirer. Alle utgifter EDS har dekkes med penger fra hans egen lomme. Han kvier seg for å ta imot pengestøtte, for å måtte svare for penger som kan forsvinne på veiene av andre, det er jo litt trasig. Det er enklere å handle på egne veiene. Bibelen sier man skal gi det tiende til de fattige, men Hafiz gir det de trenger, som han ikke trenger desperat selv. Så enkelt er det faktisk å dele.
Det du ikke trenger, trenger mest sannsynlig noen andre. Så hvorfor ikke gi det til dem?

Hafiz fortalte meg flere ganger at om motivasjonen bak å drive ett prosjekt var å livnære seg på det, gjøre det fordi det var en objektiv »god» ting å gjøre eller for å lette sin samvittighet, da burde man heller la være. Ekte hjelp kan du kun gi fra hjertet.

Og om du ikke fra hjertet har ett ønske om å hjelpe, da kan du la vær.

Living without Money

I dag må dere alle ta ett par timer fri og komme på Filmvisning på Omigjen kl 18.00

Da skal vi vise filmen Living Without Money som er et portrett av kjempeinspirerende Heidemarie Schwermer (68) som har levd 14 år uten penger, og så skal ingen andre enn meg holde innledning, noe som blir veldig fint selv om jeg ikke er helt sikkert på hvordan jeg skal få sagt alt som trenger å bli sagt.

Jeg håper du kommer.

Film 0kr

Om igjen har invitert meg til å holde innledning for filmen »Living without money» når de skal vise filmen 7.april.
Da burde du komme og se. Både fordi filmen helt sikkert er veldig bra og jeg fortsatt ikke har begynt å tenkte ordentlig på hva jeg skal si.

 

 

 

Steal this blog

Hei.

Jeg er veldig dårlig til å blogge for tiden, rett og slett fordi jeg ikke har noe særlig å skrive om. Jeg gjør ikke så mye nytt gratis enn å finne mat innimellom og haike litt. Men så snublet jeg over denne siden her og den burde jo nevnes.

Miljøfest- 0kr

I kveld hadde den fine naboen invitert oss på miljøverner-fest. Det var gratis fiskesuppe, gratis nettverking og gratis kos i massevis. Og siden den fine naboen ikke er ungdom hadde hun laget sanghefte. Der var det en sang som var så fin at jeg vil dele den med dere, helt gratis.

Jeg er havren

Jeg er havren, jeg har bladlus på

mer enn tyve, tror jeg, på hvert strå

Bonden bruker Rogor og Bladan

sprøyter meg til jeg blir narkoman

 

Jeg ble født mens glade lerker sang,

men ble straks forgiftet gang på gang.

Da mitt første blad så dagens sol

ble jeg sprøytet med Amitrol.

 

Bare vent, min hevn skal bli så søt

Inn i bondens tykke havre-grøt

Skal jeg blande gift- det er min list

og skal være havrens »Takk for sist»

 

Folkens: konvensjonelt jordbruk er så definitivt ikke gratis for jorda.

Og se »Dirt-The movie». Jeg tror ingen blir lei seg om du laster den ned.