Archive for the ‘mat’ Category

Appell holdt under FIVHs »Forlatt Mat» 21.04

Lørdag 21.04 hadde Fremtiden i Våre Hender Bergen ett arrangement hvor de fredagen før samlet inn datomat fra ett knippe butikker og tilberedte denne sammen med fantastiske økobonde og kokk Erik Halvorsen. Denne maten ble delt ut på Torvalmenningen, og der var jeg invitert til å holde appell. Så det gjorde jeg. Her er den.

Det har blitt sagt flere ganger i dag at mellom 300 og 500 000 tonn spiselig mat blir kastet årlig i Norge. Dette tilsvarer 50-70kg per pers hvert år.

ForMat-prosjekteter en satsning fra NHO som ønsker å få ned mengden matavfall med 25% innen 2015. De får støtte fra myndighetene, som heller ønsker å støtte dette prosjektet enn å få inn noe nytt apparat for å regulere kastingen av mat fra næringslivet. De sier at vi ikke kan lage noe nytt system, men må bruke de gamle som er, og heller bruke penger på å bevisstgjøre forbrukeren.

Forskning har vist at vi kaster hver tredje bærepose med mat vi tar med hjem, og at unge er verre enn de eldre. ForMat-prosjektet prøver å lære oss å skille mellom best-før og siste-forbruksdag stemplingen. »Best før» betyr at produsenten ikke kan garantere for en vares optimale kvalitet etter den datoen, »siste forbruksdag» betyr at produsenten ikke anbefaler konsum etter denne datoen.

Det står ingen legitim forskning bak hverken av datoene. Begge er satt av produsenten og produsenten alene. Jeg har selv i flere år nå levd nesten utelukket på mat som har »gått ut» på dato, uten å noen gang har bli syk. Jeg har hørt fra en slakter at oksekjøtt holder opp til to måneder etter utløpsdato, siden det ikke er fett som harskner på det. Dessuten merker man det om en vare har gått ut. Man kan bruke sansene sine og lukte det. Sannheten er at det ikke er noen annen sikkerhet bak datostempling enn at den helt sikkert holder til datoen har gått ut, og det er det eneste produsenten trenger å tenke på for å ha sikkerhet fra klager.

Vi blitt fortalt gang på gang at vi kan spise maten som har gått over »best-før» datoen. Og det kan vi, men går vi i butikken og finner en vare som er over utløpsdato har den »gått ut på dato» og butikkmedarbeidern sier nesten alltid at de ikke har lov til å selge den. Dette blir strengere, og Rimi har vedtatt at de ikke har lov til det overhode, samtidig som ForMat-prosjektet påstår at de ikke kaster mye mer enn 2%.

Vi lever i ett samfunn hvor vi definerer frihet som kjøpefrihet, er ikke dette da en frihetsberøvelse? En venn av meg var på en butikk hvor han fant to kasser økologisk kjøttdeig som hadde gått ut på dato dagen før. Den fikk han ikke lov til å kjøpe, enda han selv mente det var trygt og tilbød full pris. Har vi da frihet til å redusere matavfallet i større grad enn utenfor vårt eget kjøpeskap?

Man kan legge press på og be butikken selge matvaren for halv pris etter utgått dato. Mange, spesielt de mindre kontrollerte velger å gjøre dettte. Men om en butikk får retur på varen som går ut på dato er det uinteressant å gjøre dette og de tjener mer på å kaste.

Og å hente denne maten opp igjen, det er i ett juridisk grenseland. Butikksjefen for Safari uttalte Bergens Tidene i år at han vurderte denne datomaten som »farlig avfall» og valgte å låse containere om han fant at noen hentet mat fra den, for deres eget beste. Sjefen for Bunnpris har på TV sagt at han syns det er greit at folk tar mat fra containere, men er redd for at noen skal bli syke fra maten de finner og klager.

Sannheten er at de begge står disponert ikke bare til å få svekket sitt rykte som sympatiske om det blir avdekket hvor store mengder spiselig mat de kaster, og de frykter både å miste kunder siden de ser på enhver som en potensiell kunde og henter du heller fra containeren det du kunne kjøpt i butikken taper de penger. Eneste logiske bristen der er at de glemmer at ikke alle de som finner mat i containere nødvendigvis hadde hatt råd til den ellers.

Så butikkene investerer heller i overvåkingskameraer og låser for å bekjempe de som henter opp maten fra containere. Enda det ikke har vært noen undersøkelse i hvem som faktisk gjør dette. Hadde de gjort det hadde de oppdaget at det gjerne unge studenter, som strengt tatt lever under vedtatte fattigdoms-grensa i Norge som er på 80 000NOK i året. Jeg har personlig til all tid delt maten jeg har funnet med småbarnsfamilier som ikke alltid har hatt råd til den maten de har lyst på.

Bortsett fra i dag. I dag spiller butikkene på lag med folket og har donert store mengder mat til dette arrangementet hvor vi minnes den forlatte maten. Det må dessverre også nevnes at mange nektet å samarbeide, og at dette kun er avfall fra en dag.

Det vi i Vesten kaster er nok til å mette hele jordas sultende befolkning på 1 milliard mennesker TRE ganger. Det sier seg jo dermed selv at det er en overproduksjon.

I tillegg kastes rundt halvparten av maten som blir produsert før den når butikkhyllene, fordi de blir klassifisert som »annensort» av EU som vi strengt tatt ikke engang er medlem av.

Når ikke grønnsakene opp til visse kostmetiske krav, kastet de rett og slett på stedet, enda det er blitt brukt like mye tid og ressurser på å produsere disse flerarmende gulerøttene, tomatene med feil rødnyanse og de bøyde agurkene.

Flere bønder har uttalt at, om folk bare visste hvordan maten deres hadde blitt produsert, da hadde de ikke hatt disse kravene om polert, nesten fabrikkert utseende.

De hadde visst hvordan mat faktisk så ut, og smakte ikke minst!

Om du føler du ikke har tid til å dyrke er det fullt mulig å kjøpe lokal og økologisk mat i Bergen. Det er bondens marked månedlig, neste gang om en uke og Erik Halvorsen som har en økologisk gård på Lygra selger grønnsakene sine hos Hanne på Høyden, dessuten er det flere butikker som selger økologisk og lokal mat.

Du vil ved første øyekast kanskje si at denne maten er dyr.

Men i Norge bruker vi ikke mer enn 11% av inntekten vår på mat. Vi har fått det for oss at man skal være billig. Men om du bruker mer penger tar du kanskje også bedre vare på maten din.

Jeg vil avslutte i dag med en oppfordring utenom det åpenbare »prøv å sjekk en container og få perspektiv på mengdene mat som blir kastet»; prøv nå i år 2012 å dyrke litt av maten din selv.

Det er fullt mulig å dyrke noen urter og grønnsaker i vinduskarmen om du ikke har en hage eller en terasse i disposisjon. Og vil du ha større områder og ikke råd til kolonihage, hva stopper deg i å sette poteter i ett offentlig blomsterbed? Jeg kan love deg det vil bli en mye mer spennende hverdag, og om du ser hvor mye tid og energi som skal til for å produsere mat tenker du deg kanskje om to ganger før du kaster hver tredje bærepose du tar med hjem fra butikken.

Bilde lånt fra Fremtiden i Våre Hender.

That is how you do it.

Matvett!/

Og, jeg får en del spørsmål om hvordan man dykker etter søppel for tiden.

Man gjør sånn;

1. Finn en butikk som har ulåste containere utenfor. De er gjerne på baksiden.

2. Gå der minst en halv time etter stengetid for å unngå kinkige situasjoner. Er du ute etter mat ikke drøy den for lenge, maten blir marinert i containerlukt.

3.Ta med plastposer, hansker hvis du syns det er ekkelt og hodelykt om det er mørkt der.

4. Åpne opp containeren.

5. Knytt opp eventuelle søppelsekker.

6. Let gjennom dem, gjerne systematisk.

7. Ta det du vil ha. Ikke vær dum og ta mer enn du kan få spist/gitt bort/foredlet.

8. Knytt igjen søppelsekkene.

9. Legg de oppi containeren, lukk den.

Pass på at det ikke er rot rundt.

Dette kan gjøre butikkeieren sinte og obs på at noen leker der.

Dette kan bli sanksjonert med overvåkingskameraer, låser og sabotert mat eller elektriske artikler.

10. Gå videre til neste butikk, evt gå hjem.

11. Hjemme gjør du som beskrevet her i dette blogginlegget

Om du heller vil ha det enda mer illustrert se;

How to Dumspterdive

eller denne litt for lange videoen med fyr som ligner på Sky

Bergen, kom og lek!

Siden de linka til meg skal jeg linke til dem.

http://samfunnet.sib.no/events/dumpsterdiving-for-dummies/

På førstkommende onsdag skal jeg prøve å snakke sammenhengende i ett kvarter på Kvarteret i Bergen.
Nervene mine håper at ingen kommer, idealismen min håper at alle i hele Bergen kommer, hjertet mitt håper at alle som kommer er snille og fornuften min håper jeg klarer å få satt meg ned og faktisk formulert hva jeg vil si og kokt det ned til å vare ett kvarter.

Det er jo så mye som er viktig å få sagt!

Hva lurer DU på?

Sunniva Superkjendis blir TV-tryne på Vestlandsrevy!

Håhå, sjekk den sminka!

Sunniva på Vestlandsrevy, fire minutter uti sendinga.

Nei, så skal jeg være seriøs. Og jeg veit at 1 milliard ikke dør av sult hver dag, de bare sulter og det er bare 18000 barn som dør daglig. Til mitt forsvar har jeg aldri vært på direktesent fjernsyn før.
Jeg var stressa, ok?

Jeg har egentlig ikke så mye mer å si enn det jeg sier der. Det er helt latterlig vanvittig at politikerene virkelig mener at det ikke er nødvendig å skape nye systemer når de de allerede har ikke fungerer. Samtidig som de skal gi ForMat-prosjektet penger til å bevisstgjøre forbrukerene. Hvor langt tenker de med dette? Prøver de å framprovosere en forbruker-revolusjon? For vi har ikke lov til å kjøpe eller få mat som er gått over best-før datoen, og det blir fler og flere låser på containere. Må vi begynne å stjele utgått mat?

Vær så snill, hvis du har den minste tro på forbrukermakt; legg i år presset på datomat.
Få spist opp den gamle før vi får inn mer.
Utnytt Kiwi-garantien og be om å få varen som har gått ut, det får du ikke, så du tjener penger, og de taper på det. La dem tape, og se hvor tåpelig dette systemet, og deres oppdrettholdelse av det er.

Og, hvis du tør, bryt opp låsene på de låste containerene. (Du kan jo dirke dem opp og låse dem igjen etterpå.)
Det er for drøyt. La oss spise ´´farlig svfall´´hvis vi vil.
La oss ta det ansvaret over oss selv selv.
Vi trenger ikke brødsirkuset, vi burde kunne ta ansvaret og passe på oss selv.

Og jeg kjøper ikke mat i kjede-butikkene uansett, så det er ikke som at de taper penger pga meg.
Jeg gidder ikka handle der når øko-agurken kommer fra Israel og nesten alt inneholder palmefett. Og jeg ikke får lov til å spise det jeg vil, siden lakrisen gikk ut på dato i går og chipsposen har hull.

Hvis du ser her og ser på bildet til den første artikkelen ser du ICA´s økologiske tørkede pasta, kastet. Vi hentet ca en helt full søppelsekk med denne pastaen den kvelden, både fullkorn og vanlig. Og vi lagde ett matlager til krigen i kjelleren for morro skyld, men jeg pleier jo å dele så jeg gjorde jo det. Pleier å lage kasser eller poser til folk jeg kjenner som er åpne for å spise det ´´farlige avfallet´´, med ting jeg vet eller tror de spiser og så sykler jeg rundt til folk og gir dem mat. Etter den dagen lagde jeg en stor pose for å gi til en norsk småbarnsfamilie jeg kjenner, men de var ikke hjemme da jeg kom dit, så jeg satta maten utenfor. En time etterpå løp jeg inn i familiens mor som kunne fortelle meg at det var bursdagen til faren i huset den dagen, og jeg gratulerte. Da hun kom hjem sendte hun meg en melding og takket for maten, hun skrev at ´´Det var akkurat den pastaen jeg hadde lyst til å kjøpe i dag, men jeg hadde ikke råd´´.

Så dere taper ikke penger, ICA I ELVEGATA, dere taper mer på overvåkningskameraet dere innstallerte og timelønnen til han som dere fikk til å sitte der tre timer over stengetid for å følge med på skjermen for å komme ut og kjefte på meg over at jeg rotet, når jeg faktisk alltid har ryddet opp etter meg. (Men dere ga ham kanskje ikke så stor timelønn uansett, han var jo utenlandsk og kunne såvidt norsk, hvilket gjorde det ubehagelig for ham å måtte jage bort en kverulant. Hvorfor satte dere ham på jobb? Er dere redd for hva jeg vil si?)

Sunniva Supersur leser avisa.

Det er faktisk sånn som jeg ikke pleier å gjøre. Jeg blir så sur. Men, lørdag 04.02 skrev Bergens Tidene om Håvard Hulløen, Marianne Sørensen og Nina som desverre ikke turte å stå fram med fullt navn, (hallo, jenta mi da, vil du virkelig ha en jobb som anerkjenner fråtseri og kasting av spiselig mat?) som reddet mat og jeg ble SÅ GLAD, for det er fint at flere tør vise seg fram, vi vet jo godt at vi er mange, og alle trenger vite at de gjerne må bli med å leke.

UANSETT;
Jeg tenkte bare jeg måtte kommentere ett par ting som driftssjefen i Safari, Torbjørn Andersen, sa til BT.
Og hans ord var; »Hvis vi oppdager at folk går i søppelspannene, setter vi på hengelås. Vi regner jo dette som farlig avfall og mener de tar en risiko ved å spise det de finner».
OK, Kjære Torbjørn; Farlig avfall? Hva er den største faren? At bananen BITER?
Strengt tatt er vel mat vi har kjøpt på butikken og oppbevart selv like farlig, om det ikke er oppbevart under gunstige forhold, noe som vi har tillit til at butikken faktisk har gjort og om det har skjedd en feil, om varen har gått ut på dato eller var fordervet av en eller annen grunn og nesene våre ikke hadde klart å dektere dette, hvorfor får vi ikke lov til å ta ansvar for dette selv? Alle varer som kan være helseskadelige har en ganske stram lukt når de er det.

Det er en ting jeg har tenkt veldig mye på. Hva er frihet i samfunnet vårt, egentlig?
Er det virkelig slik at folk definerer personlig frihet som kjøpefrihet?
Ok, hvis det er tilfellet, hva sier det om kjøpefriheten vår om vi faktisk ikke har frihet til å kjøpe det vi vil, som i dette tilfellet er mat vi mener er spiselig?

Men så Torbjørn sa også at det var mulig å konsumere noe av det som ble kastet.
»Egg som holdes kjølig, kan for eksempel spises et par uker etter holdbarhetsdatoen.» står det. UNNSKYLD MEG!

EGG HOLDER I OPP TIL SEKS MÅNEDER SÅ LENGE DU HAR DEM KJØLIG.

Er du i tvil, kakk det. Lukter det shait er det dårlig.
Så vanskelig var det.

Faen, altså.

Kiwing

Mang en fattig student, skoleelev og annen person har vel gledet seg over Kiwi sine mange garantier som skal garantere tilsynelatende »perfekt» mat. De fleste har fått med seg at du får varen gratis om den går ut på dato i går eller i dag. Mens hvis den gikk ut i går eller før, da kan de ikke garantere for dens kvalitet lenger, og du får ikke lov til å spise den en gang på egen risk. (Kjøpefrihet, sa du?)
Jaja. Du får da uansett erstatning for denne varen, og om du ikke ønsker det eller det er siste parti på hylla får du penger som erstatning. Så mange penger som varene er verdt. Hm.

Vi tok oss en tur innom en Kiwi-butikk i går kveld, da mannen ville kjøpe dårlig frukt og grønt og få dobbel pris tilbake, som er en annen fin garanti de har som også er med på å sørge for at mer mat blir kastet med mindre slingringsmonn. Kiwi er ikke butikken du finner handlevogner med varer merket »Nedsatt pris pga dato», det er butikken hvor du finner indrefilet til flere hundre kroner som går ut på dato i morgen i søpla. Dessverre har mange Kiwi-butikker containerene sine innelåst, så da benyttet jeg meg heller for første gang seriøst av denne garantiordningen, og tjente i løpet av ca 20 minutter over 2000NOK på å finne godteri som var gått ut på dato.

Mot-her-fuck!

Oppfordrer ALLE til å gjøre det samme, dette er en DUM garantiordning som sørger for at kjempemasse spiselig mat blir kastet og mange mennesker får illusjonen om at Kiwi-kjeden bryr seg om ditt velbehag (som du får ved å handle i en butikk hvor alt er tilsynelatende perfekt), mens de med disse garantiene muligens er en av de mest kyniske og arrogante av dem alle.
La oss få lov til spise vellagret biff, hvis vi vil. Vær så snill.

TIPS FOR KIWING

  • Skal du finne datomat gå etter upopulære varer, de varene som har dårlig plassering i hyllene og gjerne de det blir reklamert mindre for. Det er en grei sjanse for at de har blitt oversett da ingen kjøper dem og de får lov til å rusle ut på dato i fred.
    Min personlige favoritt er godteri da dette er dyrt og ikke blir skiftet ut like hyppig som f.eks meieriprodukter.
  • Frukt i pakninger har gjerne noen dårlige på bunnen eller siden. Kjøp de dyrene varene og krev dobbel pris tilbake. Druer og plommer er en klassiker, men sjekk også ting som selges i nett, f.eks avocado.(Idiotisk konsept uansett, disse nettene og pakningene. Mange gode ting blir kastet fordi nettet eller pakken har en eller to dårlige, og så får de ikke lov til å ta ta varene ut av emballasjen og selge dem for stk pris eller i løsvekt. )
  • Sjekk på forhånd om du har tilgang på containerene til butikken.
    Da kan du gå tilbake etter stengetid og hente opp varene du fikk penger for tidligere.
  • Om du vil i containeren til Kiwi og den er innelåst sjekk på dagtid. Det kan godt hende døren inn til søppelrommet står åpen under åpningstid. Det er da mye mer risikabelt å dumpsterdive, men er du superrask og har ninjakrefter kan du rekke å snike deg inn og fiske opp noen fantastiske skatter. Husk bare å være stille og effektiv, og ikke ta mer enn du lett kan bære.
    Det kan defineres som å bryte seg inn på privat eiendom i større grad enn når du fisker opp ting fra containere som står bak butikken og er dermed en større risiko, men tør du kan det virkelig være verdt det.
  • Butikker som ligger utenfor byer og fattige studenters rekkevidde har ofte slappere rutinesjekk på datovarer. Samme gjelder for dumpsterdiving, færre låste containere litt utenfor sentrum.
  • Og sist men ikke minst, når du finner datovarer som gikk ut i går eller tidligere i butikken;Spør om du kan få varen istedenfor pengene.

    Vis dem det du vet; at maten kan og bør spises. Snakk med dem om hvor dumt det er at denne maten blir definert som uspiselig og farlig og blir kastet fordi datostemplingen sier den var best før i går eller dagen før. Det er blitt brukt ressurser på å produsere, pakke og frakte denne maten. Å kaste den er ett hån mot energien nedlagt i prosessen og en stor miljøbelastning.
    Dessuten er det mat-produsenten (som tjener  på høy produksjon om hyppig utskiftning) som setter datostemplingen.
    Mattilsynet setter ikke noen krav til datostempling, og det er uvisst om det er noen som helst legitim forskning eller utprøving som står bak påstanden  om hvor lenge varen holder.
    Den eneste datoen mattilsynet har satt er den at egg holder 28 dager etter det har blitt lagt, og dermed er salgsvare i 21 dager.
    I realiteten kan ett egg holde i opp til 6 måneder.

Rich bitch.

Gjesteinnlegg om en annerledes julefeiring.

Artikkel HER!

Vi hadde verdens koseligste julefeiring! Særlig stille var det riktignok ikke. Lokalet ble fylt av latter, prat, musikk og en enorm mengde god stemning. Nå kan man riktignok ikke høre stemning, men akkurat på julaften var det ikke langt unna at det gikk an.

Vi endte opp med å være 15 stykker som spiste julemiddag. Noe mat var i  donert  fra butikker, noe måtte hentes fra butikkers returhylle uten sjefens samtykke, for ifølge ham ¨var det ikke noe mat som skulle kastes¨, mens brus og is ble villig donert fra Hennig Olsen og CB.  Stor takknemlighet sendes i retning dem! Vi fikk også bakverk og kakerier fra flere av byens bakerier, og noen frivillge donerte ett par hundre kroner så vi ble garantert en ordentlig julemiddag.

Resultatet ble, som det så å si alltid blir med donert mat, at vi mottok sinnsykt mye større mengder enn vi strengt tatt behøvde, siden overskuddet er såpass stort. Så nå ligger et rester fra vår store jul rundt omkring i kjente og kjæres frysebokser og kjøleskap.

I tillegg til enormt mye mat, hadde vi enormt mange donerte julegaver. Alle fikk akkurat så mye de ønsket seg, og alle fikk noe de ikke visste at de hadde bruk for, men som de egentlig hadde hatt på ønskelista likevel. Og vi hadde så mye kake (som heldigvis ike var donert som julegaver under det donerte juletreet) at vi donerte mange av kakene videre til et aldershjem 1. juledag.

Tusen takk til Elisabeth, Jarle, Nita og Tom for iherdig kjøkkentjeneste, tusen takk til Kristiane for abslutt all innsats, tusen takk til Daniel og hans familie for at dere finnes, tusen takk til Kristian for pianospillinga, tusen takk til alle som deltok og alle de som kom innom og gjorde kvelden så fantastisk som det den ble, tusen takk til Henriette og Timo for kjøringa under forberedelsene og ikke minst tusen takk til Mira og Henriette som kom på konseptet! Og takk for en gledelig jul!

– Tale Haukbjørk