Jeg sa. (Eller; jeg prøvde å si.)

At »å leve uten penger ikke er noe problem når vi lever i ett overflodssamfunn slik vi i dag gjør. Og at dette er noe både jeg og Heidemarie Schwermer har fått erfare av eksperimentet å leve uten penger. (Den første fordommen som dukker opp i manges hode etter at det ikke er mulig er at man da er avhengig av å snylte på andre, og man kan lett bli det om man ikke balanserer ved å gi.)

Heidimarie vil gjerne at samfunnet skal endres til et samfunn med bytte-økonomi, og det er noe vi alle, selv uten å kvitte oss med jobb og penger er fullt i stand til å være en del av, for vi har så mye ting, og mye ikke-materielt å gi. Når du jobber selger du tiden din for å kunne omsette den i penger du kan kjøpe noe for. Kunne du ikke da liksågodt gjøre som Heidemarie og vaske gulvet på en butikk en time i bytte mot en pose matvarer? Pengene er egentlig bare ett ledd som frigjør oss fra sosiale relasjoner, men hadde vi tatt skade av det å være nærmere andre mennesker?

Det som overrasker meg ved å være friganer er at folk gledelig gir meg alt mulig gratis når de vet jeg lever på denne måten. Det gleder dem at jeg er åpen for å ta imot, min teori er at andre, akkurat som meg, føler seg fanget av for mange eiendeler, og de kaster ofte brukbare ting for å ha samvittighet til å kjøpe nye, som kanskje er mer moteriktige, eller som de føler definerer deres personlighet mer akkurat nå. Jeg gjør dem dermed en tjeneste ved å ta imot, det letter samvittigheten. Jeg kan ikke påstå at det ikke gleder mitt ego, for det gjør det jo det, men det betyr ikke at det er riktig eller bra, for kloden sliter for det og folk blir fremmedgjort fra sitt indre.

I Norge er vi også veldig flinke til å kaste mat, og dermed bidra til overproduksjon.
Butikkene kaster 50 000tonn mat hvert år, og tallene stiger mens holdbarhetsdatoen synker. Vi kaster årlig mat for 12 milliarder kroner. Det er også de som mener maten som blir kastet i Europa er både dobbelt og tre ganger så mye som skal til for å mette hele verdens sultende befolkning, som nå ligger på 1 milliard mennesker-det vil si hvert sjette menneske.

Til og med Ellen Sjølie (som er rådgiver i mattilsynet) har bekreftet i media at det er fullt mulig å spise mat lenge etter »best før» dato har gått ut, og at folk kun må ta i bruk noe som åpenbart mangler i denne saken-nemlig sunn fornuft.

Mattilsynet har forsøkt å få forbrukere til å skille mellom »best før» og »siste forbruks-dag», men hva hjelper det når fler butikkene er pålagt å kaste den utgåtte maten, eller ikke vil ha den i butikken da det er mindre lønnsomt? Det er fler butikker hvor butikkmedarbeiderne ikke får lov til å ta med datomat hjem selv. Og containerene bugner over av god mat. Det er nødvendig at fler henter mat derfra og kaster søkelys på det, så etterspørselen fra butikkene kanskje kan gå ned og dermed også produksjonen, noe som vil kunne spare kloden (som lider under konvensjonelt jordbruk og blir pint ut av monokultur)

(Men uansett så er det forbrukerne selv som står for den største biten av kaka. Faktisk er 40% av hus-avfallet vårt mat. Vi forbrukere er sammen personlig ansvarlig for å kaste 280.000 tonn mat.)

 Industrien er det eneste som avhenger av vårt bruk-og-kast samfunn, men skal vi la oss være et industri-styrt samfunn? Har vi lyst til å være et samfunn hvor definisjonen på fri vilje er kjøpefrihet?

Men det er også en positiv utvikling- vi har gloale nettsammfunn som couch surfers som består av mennesker som åpner sofaen sin for overnatting til reisende, haikeren.no hvor du kan reise sammen istedenfor å bruke masse penger på reise alene, vi er fullt i stand til å arrangere kameratkjøring, bytteringer(byttebutikker!) vi har wwoof, og vi kan alle være en del av dette, så hvorfor holde oss selv tilbake fra et mer givende, mer spennende liv?

Heidemarie har levd 13 år uten penger, og jeg håper dette kan inspirere mange til å revurdere livsstilen sin og åpne for refleksjon rundt det vi gjør.»

Det var det jeg ville si. Men jeg syns det er litt skummelt å snakke foran folk og presse, så jeg vet ikke helt hva jeg sa. Jeg tror vi kan lese det i avisa om noen dager. Jaja. (:

(Forresten har jeg gjort verdens fineste byttehandel, og fått en god idè, og skal bruke hele morgendagen til å gjøre fine ting jeg blir glad av som er til hjelp for andre og jeg vet at streken over e’en på idè er feil vei, og vet du hva? Det gjør ikke noe.) Dessuten leser jeg Momo av Michael Ende og det bør du også og det er kanskje den viktigste oppfordringen jeg har gitt)

Advertisements

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s

%d bloggarar likar dette: