Appell holdt under FIVHs »Forlatt Mat» 21.04

Lørdag 21.04 hadde Fremtiden i Våre Hender Bergen ett arrangement hvor de fredagen før samlet inn datomat fra ett knippe butikker og tilberedte denne sammen med fantastiske økobonde og kokk Erik Halvorsen. Denne maten ble delt ut på Torvalmenningen, og der var jeg invitert til å holde appell. Så det gjorde jeg. Her er den.

Det har blitt sagt flere ganger i dag at mellom 300 og 500 000 tonn spiselig mat blir kastet årlig i Norge. Dette tilsvarer 50-70kg per pers hvert år.

ForMat-prosjekteter en satsning fra NHO som ønsker å få ned mengden matavfall med 25% innen 2015. De får støtte fra myndighetene, som heller ønsker å støtte dette prosjektet enn å få inn noe nytt apparat for å regulere kastingen av mat fra næringslivet. De sier at vi ikke kan lage noe nytt system, men må bruke de gamle som er, og heller bruke penger på å bevisstgjøre forbrukeren.

Forskning har vist at vi kaster hver tredje bærepose med mat vi tar med hjem, og at unge er verre enn de eldre. ForMat-prosjektet prøver å lære oss å skille mellom best-før og siste-forbruksdag stemplingen. »Best før» betyr at produsenten ikke kan garantere for en vares optimale kvalitet etter den datoen, »siste forbruksdag» betyr at produsenten ikke anbefaler konsum etter denne datoen.

Det står ingen legitim forskning bak hverken av datoene. Begge er satt av produsenten og produsenten alene. Jeg har selv i flere år nå levd nesten utelukket på mat som har »gått ut» på dato, uten å noen gang har bli syk. Jeg har hørt fra en slakter at oksekjøtt holder opp til to måneder etter utløpsdato, siden det ikke er fett som harskner på det. Dessuten merker man det om en vare har gått ut. Man kan bruke sansene sine og lukte det. Sannheten er at det ikke er noen annen sikkerhet bak datostempling enn at den helt sikkert holder til datoen har gått ut, og det er det eneste produsenten trenger å tenke på for å ha sikkerhet fra klager.

Vi blitt fortalt gang på gang at vi kan spise maten som har gått over »best-før» datoen. Og det kan vi, men går vi i butikken og finner en vare som er over utløpsdato har den »gått ut på dato» og butikkmedarbeidern sier nesten alltid at de ikke har lov til å selge den. Dette blir strengere, og Rimi har vedtatt at de ikke har lov til det overhode, samtidig som ForMat-prosjektet påstår at de ikke kaster mye mer enn 2%.

Vi lever i ett samfunn hvor vi definerer frihet som kjøpefrihet, er ikke dette da en frihetsberøvelse? En venn av meg var på en butikk hvor han fant to kasser økologisk kjøttdeig som hadde gått ut på dato dagen før. Den fikk han ikke lov til å kjøpe, enda han selv mente det var trygt og tilbød full pris. Har vi da frihet til å redusere matavfallet i større grad enn utenfor vårt eget kjøpeskap?

Man kan legge press på og be butikken selge matvaren for halv pris etter utgått dato. Mange, spesielt de mindre kontrollerte velger å gjøre dettte. Men om en butikk får retur på varen som går ut på dato er det uinteressant å gjøre dette og de tjener mer på å kaste.

Og å hente denne maten opp igjen, det er i ett juridisk grenseland. Butikksjefen for Safari uttalte Bergens Tidene i år at han vurderte denne datomaten som »farlig avfall» og valgte å låse containere om han fant at noen hentet mat fra den, for deres eget beste. Sjefen for Bunnpris har på TV sagt at han syns det er greit at folk tar mat fra containere, men er redd for at noen skal bli syke fra maten de finner og klager.

Sannheten er at de begge står disponert ikke bare til å få svekket sitt rykte som sympatiske om det blir avdekket hvor store mengder spiselig mat de kaster, og de frykter både å miste kunder siden de ser på enhver som en potensiell kunde og henter du heller fra containeren det du kunne kjøpt i butikken taper de penger. Eneste logiske bristen der er at de glemmer at ikke alle de som finner mat i containere nødvendigvis hadde hatt råd til den ellers.

Så butikkene investerer heller i overvåkingskameraer og låser for å bekjempe de som henter opp maten fra containere. Enda det ikke har vært noen undersøkelse i hvem som faktisk gjør dette. Hadde de gjort det hadde de oppdaget at det gjerne unge studenter, som strengt tatt lever under vedtatte fattigdoms-grensa i Norge som er på 80 000NOK i året. Jeg har personlig til all tid delt maten jeg har funnet med småbarnsfamilier som ikke alltid har hatt råd til den maten de har lyst på.

Bortsett fra i dag. I dag spiller butikkene på lag med folket og har donert store mengder mat til dette arrangementet hvor vi minnes den forlatte maten. Det må dessverre også nevnes at mange nektet å samarbeide, og at dette kun er avfall fra en dag.

Det vi i Vesten kaster er nok til å mette hele jordas sultende befolkning på 1 milliard mennesker TRE ganger. Det sier seg jo dermed selv at det er en overproduksjon.

I tillegg kastes rundt halvparten av maten som blir produsert før den når butikkhyllene, fordi de blir klassifisert som »annensort» av EU som vi strengt tatt ikke engang er medlem av.

Når ikke grønnsakene opp til visse kostmetiske krav, kastet de rett og slett på stedet, enda det er blitt brukt like mye tid og ressurser på å produsere disse flerarmende gulerøttene, tomatene med feil rødnyanse og de bøyde agurkene.

Flere bønder har uttalt at, om folk bare visste hvordan maten deres hadde blitt produsert, da hadde de ikke hatt disse kravene om polert, nesten fabrikkert utseende.

De hadde visst hvordan mat faktisk så ut, og smakte ikke minst!

Om du føler du ikke har tid til å dyrke er det fullt mulig å kjøpe lokal og økologisk mat i Bergen. Det er bondens marked månedlig, neste gang om en uke og Erik Halvorsen som har en økologisk gård på Lygra selger grønnsakene sine hos Hanne på Høyden, dessuten er det flere butikker som selger økologisk og lokal mat.

Du vil ved første øyekast kanskje si at denne maten er dyr.

Men i Norge bruker vi ikke mer enn 11% av inntekten vår på mat. Vi har fått det for oss at man skal være billig. Men om du bruker mer penger tar du kanskje også bedre vare på maten din.

Jeg vil avslutte i dag med en oppfordring utenom det åpenbare »prøv å sjekk en container og få perspektiv på mengdene mat som blir kastet»; prøv nå i år 2012 å dyrke litt av maten din selv.

Det er fullt mulig å dyrke noen urter og grønnsaker i vinduskarmen om du ikke har en hage eller en terasse i disposisjon. Og vil du ha større områder og ikke råd til kolonihage, hva stopper deg i å sette poteter i ett offentlig blomsterbed? Jeg kan love deg det vil bli en mye mer spennende hverdag, og om du ser hvor mye tid og energi som skal til for å produsere mat tenker du deg kanskje om to ganger før du kaster hver tredje bærepose du tar med hjem fra butikken.

Bilde lånt fra Fremtiden i Våre Hender.

Bookcrossing og Forlatt Mat i Bergen.

Min første bok har blitt funnet! Åh, jeg er så glad!

Bookcrossing er ett internasjonalt prosjekt som handler om å legge fra deg bøker tilfeldige steder så folk kan plukke dem opp og lese dem og legge dem fra seg ett annet sted til til det er ett reisende bibliotek uten purringer. Selvfølgelig er det en sjanse for at bøkene forsvinner. Men hva er det som aldri forsvinner, da?

(bortsett fra plastikk, uææh)

Denne helga er jeg i Bergen og røyter bøker her. Om du har lyst til å vite hvor må du registrere deg på http://www.bookcrossing.com og følge med når og hvor ting blir lagt ut. Jeg la fra meg en bok på bussstasjonen i går som jeg ikke har hørt noe fra. Og en på Voss Jernbanestasjon. Og, så ligger det flere rundt omkring andre steder.

Og, i morgen er det gratis mat på Torvallmenningen fra kl 12:00. Kom og ed og kos med oss!

Image

Forlatt mat!

https://www.facebook.com/events/306377166102655/

 

Kult! Kom dit!

That is how you do it.

Matvett!/

Og, jeg får en del spørsmål om hvordan man dykker etter søppel for tiden.

Man gjør sånn;

1. Finn en butikk som har ulåste containere utenfor. De er gjerne på baksiden.

2. Gå der minst en halv time etter stengetid for å unngå kinkige situasjoner. Er du ute etter mat ikke drøy den for lenge, maten blir marinert i containerlukt.

3.Ta med plastposer, hansker hvis du syns det er ekkelt og hodelykt om det er mørkt der.

4. Åpne opp containeren.

5. Knytt opp eventuelle søppelsekker.

6. Let gjennom dem, gjerne systematisk.

7. Ta det du vil ha. Ikke vær dum og ta mer enn du kan få spist/gitt bort/foredlet.

8. Knytt igjen søppelsekkene.

9. Legg de oppi containeren, lukk den.

Pass på at det ikke er rot rundt.

Dette kan gjøre butikkeieren sinte og obs på at noen leker der.

Dette kan bli sanksjonert med overvåkingskameraer, låser og sabotert mat eller elektriske artikler.

10. Gå videre til neste butikk, evt gå hjem.

11. Hjemme gjør du som beskrevet her i dette blogginlegget

Om du heller vil ha det enda mer illustrert se;

How to Dumspterdive

eller denne litt for lange videoen med fyr som ligner på Sky

Bergen, kom og lek!

Siden de linka til meg skal jeg linke til dem.

http://samfunnet.sib.no/events/dumpsterdiving-for-dummies/

På førstkommende onsdag skal jeg prøve å snakke sammenhengende i ett kvarter på Kvarteret i Bergen.
Nervene mine håper at ingen kommer, idealismen min håper at alle i hele Bergen kommer, hjertet mitt håper at alle som kommer er snille og fornuften min håper jeg klarer å få satt meg ned og faktisk formulert hva jeg vil si og kokt det ned til å vare ett kvarter.

Det er jo så mye som er viktig å få sagt!

Hva lurer DU på?

U-hjelp, 0kr (i pluss)

24 februar var jeg på Ås og besøkte Trine Lund som var i praksis på skolen min i høst, og hennes venn Hafiz fra Bangladesh og hans familie. Grunnen til dette besøket var at jeg ble så fascinert av Hafiz sitt prosjekt hjemme i Bangladesh at jeg ville treffe ham og høre mer, dessuten fikk jeg masse ideer rundt det. Om vi sammen klare å sette noen av disse ideene ut i live gjenstår å se. Inshallah, og alt det der. Men det jeg ville fortelle om nå var den fantastiske mentaliteten jeg fant i en studentleilighet på Ås, som ga meg ett stort håp.

Hafiz sluttet på skolen som barn siden han ikke likte seg der. Lærere slo og han fikk ikke den hjelpen han trengte, han ble lei og demotivert og droppet ut. Sånt skjer. (Ikke bare der. 3 av 10 ungdommer i Norge fullfører ikke videregående skole, men det kan jeg snakke mer om en annen gang.) Men, så begynte han å henge på universitetet i nabobyen, og han fikk så lyst til å lære i ett slikt miljø hvor han fikk den friheten han savnet, så da karret han seg tilbake til skolebenken og fullførte, motivert av en snill lærer han fikk i femteklasse. Mens han gjorde dette fikk han lyst til å undervise til fattige barn som enten var utenfor skolesystemet eller ikke ble sett og tatt vare på der. Foreldrene likte ikke at han tok med fattige barn hjem, så han snek dem opp på taket og underviste dem der oppe istedenfor. Ca 10 stk.

Hafiz fikk NORAD-stipend og dro til Norge for å studere noe som ble en doktorgrad, men han glemte aldri helt det han begynte på der hjemme. Så han klarte å motivere nevøen sin, Alamin, til å fortsette i samme duren, og det gjorde han, på soverommet sitt denne gangen. Og så ekspanderte det og det ble for mange barn for ett soverom. De fikk låne bygninger og hadde undervisning på kveldstid og..masse skjedde. Finansiert av Hafizs doktorgradlønn kjøpte de i 2006 ett hus hvor de kunne holde undervisningen, og den blir holdt av både Alamin og studenter fra universitetet utenfra. Eldre elever tar ansvar for å hjelpe yngre elever, og slik fortsetter det.

Fin solskinnshistorie nå som det er solfest her i Aurland.
Vil du lese mer, les her Artikkel fra Ås avis 1Artikkel 2.

Men, det jeg ville fortelle om, det som gledet meg mest var som sagt mentaliteten jeg traff. For den energien, den motivasjonen, som drev Hafiz, det var en jeg ikke har sett fra mange andre som driver med utvikling. For, denne mannen ga av seg selv. Det er mange som gjerne vil jobbe med mennesker og hjelpe dem, for så å gå hjem etter arbeidsdagen er over og stenge seg inne i sitt hjem, og ta det med ro med sin kjernefamilie. Dette gjør ikke denne mannen. Masse tid og energi fra både han og Alamin investeres i å hjelpe andre, og eneste lønnen er takknemlighet og kjærlighet, anerkjennelse, ett håp og en forutsetning for fremtid for barna, og gode resultater på barnas papirer. Alle utgifter EDS har dekkes med penger fra hans egen lomme. Han kvier seg for å ta imot pengestøtte, for å måtte svare for penger som kan forsvinne på veiene av andre, det er jo litt trasig. Det er enklere å handle på egne veiene. Bibelen sier man skal gi det tiende til de fattige, men Hafiz gir det de trenger, som han ikke trenger desperat selv. Så enkelt er det faktisk å dele.
Det du ikke trenger, trenger mest sannsynlig noen andre. Så hvorfor ikke gi det til dem?

Hafiz fortalte meg flere ganger at om motivasjonen bak å drive ett prosjekt var å livnære seg på det, gjøre det fordi det var en objektiv »god» ting å gjøre eller for å lette sin samvittighet, da burde man heller la være. Ekte hjelp kan du kun gi fra hjertet.

Og om du ikke fra hjertet har ett ønske om å hjelpe, da kan du la vær.

Sunniva Superkjendis blir TV-tryne på Vestlandsrevy!

Håhå, sjekk den sminka!

Sunniva på Vestlandsrevy, fire minutter uti sendinga.

Nei, så skal jeg være seriøs. Og jeg veit at 1 milliard ikke dør av sult hver dag, de bare sulter og det er bare 18000 barn som dør daglig. Til mitt forsvar har jeg aldri vært på direktesent fjernsyn før.
Jeg var stressa, ok?

Jeg har egentlig ikke så mye mer å si enn det jeg sier der. Det er helt latterlig vanvittig at politikerene virkelig mener at det ikke er nødvendig å skape nye systemer når de de allerede har ikke fungerer. Samtidig som de skal gi ForMat-prosjektet penger til å bevisstgjøre forbrukerene. Hvor langt tenker de med dette? Prøver de å framprovosere en forbruker-revolusjon? For vi har ikke lov til å kjøpe eller få mat som er gått over best-før datoen, og det blir fler og flere låser på containere. Må vi begynne å stjele utgått mat?

Vær så snill, hvis du har den minste tro på forbrukermakt; legg i år presset på datomat.
Få spist opp den gamle før vi får inn mer.
Utnytt Kiwi-garantien og be om å få varen som har gått ut, det får du ikke, så du tjener penger, og de taper på det. La dem tape, og se hvor tåpelig dette systemet, og deres oppdrettholdelse av det er.

Og, hvis du tør, bryt opp låsene på de låste containerene. (Du kan jo dirke dem opp og låse dem igjen etterpå.)
Det er for drøyt. La oss spise ´´farlig svfall´´hvis vi vil.
La oss ta det ansvaret over oss selv selv.
Vi trenger ikke brødsirkuset, vi burde kunne ta ansvaret og passe på oss selv.

Og jeg kjøper ikke mat i kjede-butikkene uansett, så det er ikke som at de taper penger pga meg.
Jeg gidder ikka handle der når øko-agurken kommer fra Israel og nesten alt inneholder palmefett. Og jeg ikke får lov til å spise det jeg vil, siden lakrisen gikk ut på dato i går og chipsposen har hull.

Hvis du ser her og ser på bildet til den første artikkelen ser du ICA´s økologiske tørkede pasta, kastet. Vi hentet ca en helt full søppelsekk med denne pastaen den kvelden, både fullkorn og vanlig. Og vi lagde ett matlager til krigen i kjelleren for morro skyld, men jeg pleier jo å dele så jeg gjorde jo det. Pleier å lage kasser eller poser til folk jeg kjenner som er åpne for å spise det ´´farlige avfallet´´, med ting jeg vet eller tror de spiser og så sykler jeg rundt til folk og gir dem mat. Etter den dagen lagde jeg en stor pose for å gi til en norsk småbarnsfamilie jeg kjenner, men de var ikke hjemme da jeg kom dit, så jeg satta maten utenfor. En time etterpå løp jeg inn i familiens mor som kunne fortelle meg at det var bursdagen til faren i huset den dagen, og jeg gratulerte. Da hun kom hjem sendte hun meg en melding og takket for maten, hun skrev at ´´Det var akkurat den pastaen jeg hadde lyst til å kjøpe i dag, men jeg hadde ikke råd´´.

Så dere taper ikke penger, ICA I ELVEGATA, dere taper mer på overvåkningskameraet dere innstallerte og timelønnen til han som dere fikk til å sitte der tre timer over stengetid for å følge med på skjermen for å komme ut og kjefte på meg over at jeg rotet, når jeg faktisk alltid har ryddet opp etter meg. (Men dere ga ham kanskje ikke så stor timelønn uansett, han var jo utenlandsk og kunne såvidt norsk, hvilket gjorde det ubehagelig for ham å måtte jage bort en kverulant. Hvorfor satte dere ham på jobb? Er dere redd for hva jeg vil si?)