Siden jeg er best ble jeg 25 september invitert til Lillesand Kirke da de hadde sin temagudstjeneste med fokus på forvaltning av skaperverket og sløseri.
Her er min preken;
Jeg er invitert her i dag for å snakke om forvaltning av skaperverket, verdier og dagens overflodssamfunn.
Få av dere kjenner meg, men jeg satt tidligere i år kasting av mat pådagsorden da jeg stod fram i fædrelandsvennen med at jeg som en protest mot overfloden, nesten utelukket lever av ting jeg finner i containere.
Siden jeg vil snakke om overflod og over konsum vil jeg åpne med lignelsen om bonden som samlet for mye.
Det står skrevet i Lukas 16:16-20
16 Så fortalte han dem en lignelse: «Det var en rik mann som hadde fått god avling av jorden, 17 og han tenkte med seg selv: ‘Hva skal jeg gjøre? Jeg har ikke plass til avlingen min. 18 Jo, dette vil jeg gjøre: Jeg river ned låvene og bygger dem større, og der samler jeg kornet og alt jeg ellers eier. 19 Så skal jeg si til meg selv: Nå har du mye godt liggende, nok for mange år. Slå deg til ro, min sjel, spis, drikk og vær glad!’ 20 Men Gud sa til ham: ‘Uforstandige menneske! I natt kreves din sjel tilbake. Hvem skal så ha det du har samlet?’
Her uttrykker Gud misnøye over denne bonden som var grådig og ville eie mer enn han strengt tatt behøvde for å klare seg. Men det er jo akkurat det vi i Vesten gjør den dag i dag, og som vi har gjort lenge. Vi krever og vi tar for mye, både av jordens ressurser og av de fattige.
Jeg er en av flere som mener at vår rikdom her i Vesten avhenger av at vi utnytter fattige land. Hvis de skulle hatt samme levestandard som oss i resten av verden hadde vi faktisk behøvd tre jordkloder! Vi har skapt en livsstil som de andre streber for å nå, ettersom det er standaren for rikdom.
Og vi vil ikke gi slipp på denne, enda det ikke er mulig at resten av verden skal kunne ha det like bra som oss. Det er for eksempel spådd en kommende matkrise siden Kina, som stadig blir rikere, ønsker å leve som oss og spise like mye iskrem og biff som oss, noe som faktisk krever store naturressurser.
De fleste forbrukere tenker kanskje ikke over hvordan det kan ha seg slik at ting kan koste så lite som de gjør. Og det er en rekke grunner til dette.
For at vi skulle betale lite flytter vi produksjonen til utlandet, der det blir billigere. Der kjøper vi opp billig jord av fattige som de selv kunne brukt til å dyrke for å fø seg selv. Dette gir dem en veldig kortvarig velstand. Når pengene de fikk for jorden er brukt opp ansetter vi akkurat de samme lokale som vi kjøpte jorden av til å arbeide på disse plantasjene. Der blir de utsatt for kreftfremkallende og hormonforstyrrende sprøytemidler uten tilgang på forsvarlig beskyttelsesutstyr. I tillegg får de ekstremt dårlig betalt. Men vi har jo kjøpt jorden deres, så de er avhengig av denne jobben for å kunne kjøpe mat som de trenger for å fø familien, siden de ikke lenger kan dyrke til eget forbruk.
For ikke å nevne klesindustrien! Har du tenkt over alle ledd som skal tjene på bomullstrøyen som du får kjøpt på H&M for 49,90,-? Først skal butikken ha sin del, så leverandøren og så fabrikken.
Da er det ikke mye igjen til bomulls-bonden for ikke å snakke om bomulls- plukkeren, eller de som jobber på fabrikken.
Og det er synd, for de kunne sannelig hatt behov for en grei lønning så de kan kjøpe litt medisiner! Bomullsindustrien alene står nemlig for hele 25 % av all sprøytemiddelbruk mot skadedyr enda den bare utgjør 5 % av verdens jordbruksareal. Verdens Helseorganisasjon har anslått av 3 millioner mennesker blir forgiftet av sprøytemidler hvert år.
Men en av verstingene, og noe av det mest absurde vi har, vil nok for all tid være kjøttindustrien. Ja, Gud har gitt oss dyrene til rådighet, men jeg kan aldri tro at han faktisk ville at vi skulle tvinge dyrene til å leve på båser, spise genmodifisert kraftfor, bli skilt fra mødrene sine før de har levd en eneste dag, og gå gjennom lange transporter til slakteriet for å havne på ett samlebånd.Om Gud hadde ment at dette var meningen hadde nok ikke dyrene skilt ut stresshormoner og adrenalin i så stor grad under slakting at det påvirker smaken på kjøttet.
Men tilbake til å ta mer enn vi behøver;
Vi i Norge krever faktisk så mye mer enn det vi trenger av jorden i verden at vi alene kaster mellom 3 og 500 000 tonn mat hvert år. Dette er over 70kg mat per person, som bare havner rett i søpla; det blir ikke engang kompostert for å bli ny jord.
Ikke bare er dette en ressurs-sløsing, og et hån mot jorden! Maten vi kjøper og kaster kommer i tillegg fra et globalt matmarked, hvor andre gjerne kunne fått bruk for denne maten. Men vi øker heller etterspørsel så prisen på varen stiger, og blir dermed enda mindre tilgjengelig for de som er fattigere enn oss.
Dessuten øker det presset på det globale landbruket, og piner ut jorden vår som vi har fått av Gud for å legge under oss og forvalte, ikke drepe.
For vi gjør faktisk det, vi dreper, ved å ha plantasjer. Om store jordareal blir brukt til å produsere samme ting over flere år og samtidig blir utsatt for kjemisk sprøyting og kunstgjødsel dreper vi de naturlige mikroorganismene i jorden og vi tilfører ikke jorden nye næringsstoffer, som nitrogen, noe som resulterer i utpint jordsmonn. Vi lager ørken.
I bibelen står det mye om å ta vare på det fattige i samfunnet. Det er til dags dato over 1 milliard mennesker som sulter. 25 000 barn dør daglig av sult og feilernæring, og her ser vi tydelig vårdobbeltmoral; samtidig som vi bruker penger på bistand og nødhjelp bidrar vi til denne sulten.
Men den jevne forbruker bryr seg sjelden om dette. Heller enn å kjøpe nær mat som ikke utbytter fattige eller forurenser jorda vår er forbrukerne ‘’prisbevisste’’ og ønsker billig mat. Ikke bare er den et resultat av utbytting av fattige, den har også en lang reise og store klimagassutslipp bak seg.
Vi klager til stadighet på høye matpriser, men i Norge bruker mennesker i gjennomsnitt kun 11 % av inntekten sin til mat, noe som er minimalt i forhold til fattige land hvor det er vanlig å bruke halvparten eller mer.
Det står skrevet i Tredje Mosebok 19:9-10
9 Når dere høster inn grøden i landet, skal du ikke skjære kornet helt ut til åkerkanten, og de aksene som ligger igjen etter skurden, skal du ikke plukke opp. 10 Når du høster din vingård, skal du heller ikke sanke de druene som blir igjen, eller plukke opp de som er falt ned. Du skal la dem være til de fattige og innflytterne. Jeg er Herren deres Gud.
Dette står i vår hellige skrift, Bibelen, som strengt tatt burde sette reglene for samfunnet vårt om vi konsekvent skal kunne kalle Norge et kristent land og ha en statsreligion. Men lar vi overfloden bli igjen til de fattige når vi låser igjen containere og har plantasjer bak gjerder toppet med piggtråd? Eller når vi tar overfloden fra landets marker, transporterer det til Norge for så å kaste det i søpla, med emballasjen fortsatt på?
I historien om Israelittenes utvandring fra Egypt til det lovte land ga Gud Jødene Manna, som var helt bestemte lov for innsamling av mat. Ingen måtte sanke mer enn de trengte den dagen. Om det gjorde det ville maten råtne i deres munn og de ville bli syke.
Her ser vi igjen dette; at Gud ikke vil at vi skal ta mer enn vi trenger. Men grensene for hva vi trenger blir stadig tøyd, og plutselig er vi fattige om vi ikke har råd til å gi barna våre de dyreste klesmerkene som er på moten, de blir sosialt utstøtt. Hvordan kan dette være en normal og ikke slått ned på av et land som kaller seg selv kristent?
Ikke bare samler vi i dag mer mat enn vi trenger, men vi kaster det før den rekker å råtne i hendene våre. Siden vi har en markedsstyrt økonomi og markedet helst vil ha perfekte produkter kastet allerede bøndene i EU, og EØS-land, opp til 50 % av alt de dyrker på jordene for å råtne.
Produsenter av fabrikkerte varer er ikke lovpålagt å sette en datomerking som faktisk stemmer overens med noen legitim forskning, og de setter logisk nok en veldig kort datomerking.
Den ene grunnen til dette er at vil være godt forsikret, en produsent kan ikke garantere for en vare etter denne datoen, men som jeg pleier å si; det er ikke en garanti for at den ikke lenger er spiselig.
Ofte kan det være så ufarlige ting som at det er en mulighet for at meieriprodukter kan skille seg, uten at de på noen måte er uspiselig. Den andre grunnen til at de setter korte datostemplinger er den at de da kan opprettholde en hyppig produksjon, noe de tjener penger på.
Her kan vi igjen huske på denne bonden som vil ha mer enn han trengte, og hva Gud mente om ham.
Matproduksjon handler nå ikke om å mette, men om å tjene penger.
Siden forbrukeren gjerne vil ha lang holdbarhetsdato på varene sine, selger få butikker ut varer med kort holdbarhet til halv pris, og veldig sjelden varer som har gått ut på dato.
Denne maten blir istedenfor kastet, og det er denne maten jeg har levd av over lengre tid uten noen gang å bli syk. Ikke fordi jeg har et særlig godt immunforsvar, men fordi det ikke er noe galt med maten. Det er helt perfekt!
Men det betyr ikke at jeg er glad for at maten blir kastet så jeg får mulighet til å leve gratis, det gjør meg trist og oppgitt, for jeg vil jo ikke at det skal være sånn.
I sommer har jeg mettet en hel todagers festival med førsteklasses grillmat hentet fra containere, og laget store kakebord med de fineste kaker til andre anledninger. Det er massive mengder dette som blir kastet, og det kan mette mange.
Men siden vi alt er mette trenger den jo strengt ikke bli produsert i det hele tatt!
Det står skrevet i Jakobs brev 5:1-6
5 Og nå dere rike! Gråt og klag over all den ulykke som skal komme over dere! 2 Rikdommen deres råtner, og klærne blir møllspist, 3 gullet og sølvet ruster bort, og rusten skal vitne mot dere og fortære kroppen deres som ild. Dere har brukt endetiden til å samle skatter! 4 Men hør: Den roper høyt, den lønnen dere holdt tilbake fra arbeiderne som skar åkrene deres, og nødropet fra dem som høster inn, har nådd fram til Herren Sebaots øre. 5 Dere har levd i luksus og overflod på jorden og gjort hjertene fete til slaktedagen. 6 Den rettferdige har dere dømt og drept, og ingen gjør motstand mot dere.
Så vi har blitt advart. Gud har riktignok gitt oss jorden til forvaltning, men da er det også vår plikt å forvalte den riktig og rettferdig. Så la oss sammen gjøre dette! Vi har som forbrukere stor makt, så hvorfor ikke få markedet til å forme seg istedenfor å bli formet av et markedet og deres reklameidealer?
Vi kan gjøre store forandringer! Som forbrukere kan vi begynne med å kreve og etterspørre lokal og økologisk mat i butikkene, og ikke minst varer med kort holdbarhet til nedsatt pris.
Vi kan passe på å kjøpe mindre, og heller spise opp det vi har i kjøleskapet før vi går på butikken og sløser.
Vi kan spørre oss selv om vi egentlig har behov for disse nye klesplaggene og den ekstra store flatskjermen. Det koster miljøet mye å produsere ny elektronikk, så selv om flatskjermen bruker mindre strøm enn en gammel TV går det ikke opp.
Og om vi har behov for noe nytt kan vi kjøpe ting av kvalitet, ting som varer lenge og ikke krever hyppig utskiftning. En dyr, økologisk og fairtrade-sertifisert genser holder som regel ganske mye lenger enn tre billige fra Cubus.
Og vi kan oppdrette matsentraler og få levert t overskuddet av mat til de som trenger det. Vi kan åpne øynene og hjertene våre opp for de vi har rundt oss, heller enn å lukke oss inne i et rom fylt til randen av rikdom og ting.
Vi kan ta forvalterplikten vi har fått fra Gud seriøst og ta ansvar.
Vi har både makt og plikt til å rette opp i skeivhetene i samfunnet og jobbe for en bedre verden.
